Utrustning av B

Kontrakten hadde vært ute på anbud. Med på anbudsrunden var kun to selskap, Kværner med Moss Rosenberg Verft og Akergruppen med Aker Norsco Consulting i Tananger.

Det viste seg at nok en gang lå Kværner sitt tilbud under Aker sitt, men Aker fikk mulighet til å forhandle med Mobil om prisen. Det ble gjennomført intense forhandlinger, og Aker gikk kraftig ned, så langt at om de fikk kontrakten ville selskapet bli påført et relativt stort økonomisk tap. Dette ble sett på som nødvendig for å sikre arbeidsplasser.[REMOVE]Fotnote: Nerheim, Gunnar ; I vekst og forandring. Rosenberg Verft 100 år. 1896–1996 . Stavanger 1995: 371.

Men Kværner var fortsatt billigst, og Moss Rosenberg Verft fikk oppdraget med å produsere og installere det mekaniske utstyret i de to boreskaftene, i stigerørsskaftet og i serviceskaftet. En del av den tekniske prosjekteringen skulle utføres av EMC, men størstedelen lå hos Rosenberg. Utrustningen av cellene skulle Norwegian Contractors stå for.[REMOVE]Fotnote: Kostnadsanalysen. Norsk kontinentalsokkel del 2. Utbyggingsprosjektene på norsk sokkel. Rapport fra styringsgruppen oppnevnt ved Kongelig resolusjon av 16. mars 1979. Oslo 1980: 233. 

I vurderingen av de to anbyderne lå teknisk løsning, gjennomføringsplan og pris til grunn. Etter initiativ fra Mobil, ble det i kontrakten forutsatt at Kværnergruppen skulle sette deler av arbeidet ut til andre bedrifter på konkurransemessige vilkår. De skulle gi underkontrakter til firma over hele landet. Verdal, Stord og Haugesund sto sentralt i den sammenhengen fordi verkstedene hadde kapasitet og høy teknisk kompetanse.

Les mer: Nye kontrakter – nye muligheter.