Statfjord-feltet skulle produseres som én enhet, med én operatør og under norsk lov- og regelverk. Det første formelle møtet i Statfjord Unit Owners’ Committee (SUOC) fant sted den 17. juni 1976, og en midlertidig fordelingsavtale ble undertegnet. Komiteen var en videreføring av Statfjord Field Licensees Committee (SFLC). Men i motsetning til i SFLC fikk de britiske eierne stemmerett, noe som førte til at flere saker måtte tas opp på ny. Vedtak i komiteen krevde minst 70 prosent tilslutning regnet i eierandeler. Dermed hadde Statoil med sine 44,44 prosent mulighet til å blokkere et hvert forslag fra de andre partnerne.