C-plattformen

person Harald Tønnesen og Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
Statfjord C er en integrert plattform som ligger 5,5 kilometer nord for Statfjord A. Den er bygget som en tilnærmet kopi av Statfjord B og er derfor en integrert plattform som har Condeep betongunderstell med fire betongskaft. Betongdelen ble bygget av Norwegian Contractors i Hinnavågen i Stavanger, og ståldekket av Moss Rosenberg Verft på Buøy i Stavanger. Statfjord C startet produksjon den 2. juli 1985.
— Statfjord C plasseres på feltet. Foto: Mobil Exploration Norway Inc./Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Plattformen er plassert på 61° 17’ 47,696 “ nordlig bredde og 1° 54’ 09,151” østlig lengde. Vanndybden er 145,6 meter. Den er konstruert for å produsere 210 000 fat olje per døgn samt tilhørende naturgass. 1,9 millioner fat kan lagres i betongcellene mens utlastingskapasiteten til tankskip er 50 000 fat i timen. Plattformens totale høyde fra havbunnen til toppen av boretårnet er 280,4 meter.

Betongkonstruksjonen består av 24 celler hvorav 19 celler er brukt til oljelager, en til lagret diesel og fire som er trukket videre opp som fundament for dekket. To av disse er brukt til boring, hver med plass til 21 borehull, en som utstyrsskaft og en til stigerør.

Plattformdekket består av fagverksramme med utstyr for gassbehandling og utstyr som tilhører hjelpesystemene, og oppå bærerammen er det plassert spesialinnredete moduler. Boligkvarteret er plasser på utsiden av bærerammen og helikopterdekket er plassert på taket av boligkvarteret. Den store flammebommen er festet til bærerammen på den motsatte enden av boligkvarteret av sikkerhetsmessige årsaker.

Statfjord C er koblet til lastebøyen C-SPM. I 1999 ble også to havbunnsinstallasjoner koblet til plattformen. Statfjord G ble koblet til for oljeutvinning og Statfjord H er brukt til vanninjeksjon for å produsere oljen fra den delen av reservoaret som kalles Nordflanken.

Lastebøyen ble stengt ned i 2005 og er planlagt fjernet i 2012. Produksjonen går i dag via lastebøyene OLS-A og OLS-B.

Statfjord C er også utstyrt med prosessutstyr for håndtering av produksjonen fra Statfjord Øst, Statfjord Nord og Sygna.

I 2005 startet en større ombygging i forbindelse med prosjektet Statfjord Senfase som skulle øke gassproduksjonen med over 20 prosent og samtidig forlenge feltets levetid med minst 10 år.

Prosess

Brønnvæsken føres til et anlegg for råoljeseparasjon hvor gass, vann og sand fjernes. Fire separasjonstrinn benyttes for å produsere og stabilisere råolje som er egnet for eksport. Denne oljen føres til lagercellene for så å bli pumpet over til tankskip.

Gassen som blir produsert under separasjonsprosessen, blir komprimert og tørket før den sendes ut i rørledninger til land (Kårstø og St. Fergus). Der blir tyngre gasskomponenter (propan og butan) skilt fra, før gassen sendes videre til markedene i Europa og Storbritannia. Før 2007 ble noe av gassen også komprimert til et høyere trykk og reinjisert i reservoaret via brønnene for gassinjeksjon.

C-plattformen,
M04 er modul for brønnhoder. Her er blant annet manifolder for produsert vann lokalisert. Foto: Shadé B. Martins/Norsk Oljemuseum

Hjelpesystemer

hjelpesystemer, jet fuel, C-plattformen
Tank med helikopterdrivstoff på Statfjord C. Her blir det daglig tatt prøver av kvaliteten for å sjekke at drivstoffet er fullverdig og ikke kan ha blitt forurenset av eventuelle urenheter som eksempelvis vann. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum

Hjelpesystemer sørger for nødvendige tjenester rundt driften av produksjonsprosessene og livsviktige funksjoner på plattformen. Eksempler er drikkevann, kjølevann, kloakksystemer, helikopterdrivstoff, klimaanlegg, prosesskjemikalier, strømforsyning og kommunikasjon. Disse systemene er mer omfattende enn produksjonssystemene. Her er det mer væske i sirkulasjon, og mer tilsyn fra operatøren er derfor påkrevet.

Borerigg

Boreriggen omfatter BOP-dekk, boredekk, tårn og glideskinner. Boretårnet bringes i posisjon over den aktuelle brønnen ved hjelp av hydrauliske jekker. En slambehandlingsenhet (MPU) er montert på sørsiden av tårnet og forskyves sammen med tårnet.

Plattformdekket

Statfjord C, bygging,
Statfjord C under bygging ved Rosenberg verft. Foto: Mobil Exploration Norway Inc./Norsk Oljemuseum

Dekksrammen er en fagverksramme i stål med fire langsgående og seks tverrgående bjelker.  Dekksområdet er delt inn i tre adskilte dekk; kjellerdekk, moduldekk og værdekk. Dekksrammen er 114 m lang og 55 m bred, som utgjør et areal på 6270 m2 .  Det totale dekksarealet på plattformen er 28 900 m2 .

Kjellerdekket

Kjellerdekket gir plass for tungt utstyr slik som tanker, kjølere og separatorer. Under kjellerdekket henger det lagringstanker for avsaltet vann og diesel.  Flammebommen strekker seg ut fra kjellerdekkets østre side. Dette er en plassering som er lengst mulig vekk fra boligkvarteret, helikopterdekket og luftinntakene til hovedgassturbinene. Livbåtene og redningsflåtene er plassert på strategiske punkter rundt kjellerdekket.

Moduldekket består av 13 separate moduler som i øst utgjør bore- og hovedprosessanleggene. I vestre halvdel, og adskilt fra prosessutstyret, er hjelpesystemene plassert.

Værdekket utgjøres stort sett av takene på modulene som utgjør moduldekket. I tillegg er det en egen modul til lagring av utstyr for boring. De store åpne flatene benyttes som lager og landingsplass for utstyr som lastes på eller losses fra forsyningsbåter.

Det øvre værdekket utgjøres av helikopterdekket og taket på modulen som er lager for utstyr til boring.

Boligkvarter

c-plattformen,
Boligkvarteret på Statfjord C. Foto: Mobil Exploration Norway Inc./Norsk Oljemuseum

Boligkvarteret (LQ) er plassert i vestre ende av plattformen og er delt opp i fire moduler: Sør (L01), senter (L02), nord (L03) og boligkvarterets serviceområde (L04) som ligger over hovedkontrollrommet(CCR) i område C14. Helikopterdekket er plassert i det nord-vestre hjørnet over boligkvarterets nordre seksjon (L03).  Boligkvarteret har doble soverom som kan gi plass til opptil 532 personer med tilhørende kantine og oppholdsrom. Det er bygget opp av moduler og består av ni etasjer med helikopterdekket på taket. Radiooperatørrommet, kommunikasjonskontrollsenteret og ankomst- og avgangshall er i 8. etasje. To heiser og interne trapper gir forbindelse mellom etasjene. Nødtrapper og eksterne rømningsveier fører direkte til livbåt- og redningsflåtestasjonene.

Betongfundament

Statfjord C, bygging,
Betongunderstellet til Statfjord B slepes til Vats for sammenkobling med dekket. Foto: Mobil Exploration Norway Inc./Norsk Oljemuseum

Plattformen er en fireskafts Condeep med 24 betongceller i konsentrisk formasjon. Hver celle har en indre diameter på 23 meter og er 64 meter høy. En av cellene har en indre tank til lagring av diesel, og i mellomrommet mellom den indre og den ytre veggen er det lagringsplass for oljeslam. Fire av cellene er forlenget til skaft som understøtter dekksrammen. Høyden på skaftene over cellene er 105,6 meter. Undersiden av dekksrammen er 29 meter over vannflaten. Utstyrsskaftet rommer blant annet lastepumper for råolje, utstyr for ballastkontroll og annet hjelpeutstyr.  Utstyrsskaftet har 13 dekksnivåer.

Publisert 29. mai 2018   •   Oppdatert 27. november 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *