Slepet fra Gandsfjorden

For å klargjøre til slep måtte betonginstallasjonen heves til den fløt stabilt med toppen av lagercellene over vann. Dette ble gjort ved å tappe ballastvann fra betongcellene. Ankrene ble kuttet, slepetrossene ble festet og fem store slepebåter var klar for innsats. Datoen var 2. juni og været var ideelt for et kontrollert slep over Boknafjorden.

Men da slepet startet dro betongkolossen ut til den ene siden og var ute av kontroll. Heldigvis klarte mannskapet å unngå en kollisjon med Lifjell.[REMOVE]Fotnote: Lavik, H., Berge, L., & Statfjord-gruppen. (1997). Statfjord : Nordsjøens største oljefelt. Stavanger: Statfjord-gruppen: 28. Det var bare å stanse motorene og ankre opp plattformen på nytt, og starte det møysommelige arbeidet for å forstå hva som hadde skjedd.

I løpet av de neste ukene ble det utført mye testing og mange undersøkelser, både i Trondheim og i Nederland.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Svein Jørpeland, av Trude Meland Norsk Oljemuseum. De viste at flere momenter umuliggjorde slepet. Slepet skulle skje med toppen av lagercellene over vannflaten og da slepet startet ble motstanden i vannflaten for stor. I tillegg lå fem store slepebåter foran med full propellkraft og skjøv store mengder vann bakover. Inn mot cellestrukturen og skaptes en sterk motstrøm. Kreftene opphevet hverandre og slepet skjente uten styring. Løsningen ble å forlenge slepetrossene og få tak i sterkere slepebåter. Mens en ventet ble tiden brukt til videre arbeid med utrusningene av skaftene.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Svein Jørpeland, av Trude Meland Norsk Oljemuseum.

Slepet fra Gandsfjorden,

Først i august 1976 var alt klart til et nytt slepeforsøk til Stord. Denne gangen gikk alt etter planen. Over 100 000 hestekrefter sto for slepet av betongunderstellet fra Stavanger til Digernessundet, denne gangen med lengre slepetrosser. Utrustningen av skaftene var da ferdig og sammenkoblingen av betong og dekk kunne begynne.