Statoils transportstudie for olje

Norsk Oljemuseum

Statoils transportstudie for olje fra Statfjord var ferdig i november 1975. Statoil hadde i statsdeltagelsesavtalen fått i oppdrag å utrede ilandføringsalternativer for Statfjord, ettersom operatøren Mobil gjennom avtalen var forpliktet til å overlate «spesifiserte arbeidsoppgaver eller utførelse av bestemte studier til Statoil.»

— Alternativer for oljerørledning fra Statfjord. Illustrasjon fra brosjyren Statfjord Field utgitt av Mobil.

Det var Statoil selv som foreslo at ansvaret for planlegging og ingeniørarbeid knyttet til eventuelle rørledningssystemer burde utføres av dem, et forslag som fikk Statfjordgruppens tilslutning.[REMOVE]Fotnote: Statsdeltagelsesavtale for Statfjordfeltet av 10. august 1973.

I forprosjektet var alternativet med oljerørledning til Norge prioritert. Arbeidet ville gi Statoil en mulighet til å bygge opp spesialkompetanse for rørlegging på dypt vann, samtidig som de øvrige Statfjord-eierne måtte være med på å bære utgiftene. For å utrede transportalternativene opprettet Statoil en egen gruppe på ni mann, underlagt teknisk avdeling. Ilandføringsstudiet konkluderte med at Sotra var det mest aktuelle stedet for ilandføring av olje i Norge. Rapportens viktigste konklusjon var imidlertid at rørledningstransport ville bli mye dyrere enn bøyelasting. Partnerne mente derfor at studien ga et mer enn godt nok grunnlag for å gå inn for bøyelasting, men Statoil holdt likevel igjen. Selskapet ville utrede om det var mulig å legge og operere en rørledning som krysset Norskerenna.

Les mer: Gass via Kårstø til kontinentet og Bøyelasting eller oljerør

Kilder:
Lindøe, J., & Stavanger sjøfartsmuseum. (2009). Inn fra havet : Bøyelasternes historie. Stavanger: Wigestrand ; Stavanger sjøfartsmuseum: 16.
Nerheim, G., Dahlberg, F., & Norsk petroleumsforening. (1996). En gassnasjon blir til (Vol. B. 2). Oslo: Leseselskapet.: 39-40.
Stafsnes, T. (1984). Ilandføring Av Petroleum Fra Statfjord : Analyse Av En Iverksettingsprosess: 51-54.