Første slepeforsøk

For å klargjøre til slep måtte betonginstallasjonen heves til den fløt stabilt med toppen av lagercellene over vann. Dette ble gjort ved å tappe ballastvann fra betongcellene. Slepetrossene ble festet, ankrene kuttet og fem store slepebåter var klar for innsats. Datoen var 2. juni og været var nydelig og alt lå til rette for et kontrollert slep over Boknafjorden. Men da slepet startet, mistet de kontrollen over betongkolossen, den dro ut til den ene siden. Heldigvis klarte mannskapet å unngå en kollisjon med Lifjellet.[REMOVE]Fotnote: Lavik, Håkon; Statfjord. Nordsjøens største oljefelt. Stavanger 1997: 28. Det var bare å stanse motorene og ankre opp plattformen på nytt, og starte det møysommelige arbeidet med å forstå hva som hadde skjedd.

Det viste seg at flere momenter sammen umuliggjorde slepet. Slepet skulle skje med toppen av lagercellene over vannflaten og da slepet startet ble motstanden i vannflaten for stor. I tillegg lå fem store slepebåter foran med full propellkraft. De skjøv store mengder vann bakover, inn mot cellestrukturen og skaptes en sterk motstrøm. Kreftene opphevet hverandre og slepet skjente uten styring. Løsningen ble å forlenge slepetrossene og få tak i sterkere slepebåter. Jobben måtte derfor vente til Brent D-plattformen var slept til Vats slik at man kunne benytte de samme slepebåtene.[REMOVE]Fotnote: Status 1976/10. s. 1. Tauingen av Statfjord A utsatt til august.  De siste ukene ble brukt til videre arbeid med utrusningene av skaftene.

Alle som arbeidet for Aker på plattformskaftene var sendt hjem. Arbeidet i Gandsfjorden var ferdig – trodde de. Men da det ble klart at understellet kom til å bli liggende en stund til, ble de som ikke hadde nye jobber, kalt tilbake. Arbeidet var allerede forsinket, så det var bare å benytte tiden til å ferdigstille understellet.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Svein Jørpeland, av Trude Meland Norsk Oljemuseum.  Seks uker senere var det klart for et nytt forsøk.