Helikopterulykke under leteaksjon
Statoil, ved vaktsjefen på Gullfaks C, var et par timer tidligere anmodet av Hovedredningssentralen for Sør-Norge om å bistå med søk etter en taretråler som var savnet i skipsleden på kysten nær Askvoll i Sogn. Oppdraget var å søke etter savnede personer som kunne ligge i sjøen eller skadet på et skjær eller en øy i søkeområdet. Havariet skjedde da helikopteret som var på vei til søkeområdet.
Helikopteret kom fra Statfjord B og mellomlandet på Gullfaks C for å hente informasjon, og tok av fra Gullfaks C om lag klokken syv på kvelden. Underveis til søkeområdet foregikk flygingen rutinemessig. Været var ikke særlig bra, med bygevær med til dels kraftige regnbyger langs kysten og stiv kuling. Sikten var om lag fire kilometer. På grunn av regnbygene hadde flygerne lite nytte av radaren til navigeringsformål, ekkoet fra bygeskyene og fra terrenget kunne vanskelig skilles fra hverandre.
Klokken 19.33:38 traff helikopteret fjellveggen på Aldens vestside i omlag 1000 fots høyde. Siste radiokontakt var klokken 19.33:27 da flygerne opplyste om at de så «en ganske langstrakt holme her». Alden er en klippeøy som vesentlig består av fjellet Norskehesten med det høyeste punkt på 481 meter eller 1576 fot. Det er ingen fyr eller fyrlykter på øyen.
Besetningen i helikopteret besto av en fartøysjef og en flystyrmann, en flytekniker / heisoperatør og en redningsmann, alle ansatt i Helikopter Service A/S og en SAR-sykepleier fra Statfjord B, ansatt i Statoil. Alle om bord døde momentant.
Det var flere årsaker til ulykken. I den pressede situasjonen for å redde liv, ble bestemmelser og prosedyrer for sikker flyging ved landfall på ukjent sted, ikke tilstrekkelig ivaretatt. Oppdraget var heller ikke tilstrekkelig planlagt. Selskapet hadde ikke sørget for egnet flykart. Det skulle flys etter navigasjonssystemet GNS 500 A, et system som ble aktivert med Gullfaks C som utgangspunkt, mens automatikken arbeidet med Statfjord B som startpunkt.
I kommunikasjonen med flygeledelsen tok også besetningen feil av meter og fot og etablerte mentalt 480 meter til 480 fot som høyeste terreng nær søkeområdet. De oppfattet dermed flyhøyden på 1000 fot som sikker. Som følge av økende sidevind etter landfall drev helikopteret også til venstre i forhold til planlagt trekk og helikopteret var lengre framme langs planlagt trekk enn navigasjonssystemet indikerte.
Besetningen baserte seg sannsynligvis på å se og gjenkjenne lys- og terrengformasjoner. Rett før havariet var hele besetningen fullt opptatt med å observere terrenget under seg. Mørke og det tette skylaget avskar besetningen fra å oppdage fjellsiden på Alden visuelt. Da de i tillegg oppfattet høyden på Norskehesten på Alden feil, og regnet en flyhøyde på 1000 fot som sikker, var ulykken uunngåelig.
Kilder
Havarikommisjonen for sivil luftfart: Rapport om luftfartsulykke ved Alden i Askvoll den 3. oktober 1990 med Bell 214ST LN-OML. Rapport avgitt januar 1992.