Brann på «Polytraveller»
Under sjøforklaringen kom det fram at det en halv time før ulykken inntraff var observert at strømpen på trossen som holdt skipet til bøyen var glidd ned, slik at den hvite kjernen var synlig. Trossen besto av to lag; ytterst en slags strømpe som av sikkerhetsmessige hensyn var konstruert slik at den skulle ryke ved en viss belastning. Pumper og oljeslange skulle da vært koblet fra, men det skjedde ikke. En halv time etter denne observasjonen som ble meldt til kontrollrommet, hørtes det et smell, trossen slapp bøyen og falt i vannet.
Styrmannen som sto inne i kontrollrommet i baugen på skipet hørte smellet og gikk ut fra at det var kjettingen som røyk. Han reagerte kjapt med å trykke på knappen som utløste hurtigfrakobling av lasteslangen som førte olje fra bøyen til skipets tanker. Olje flommet over dekket og tok fyr. Hele baugen var på et øyeblikk innhyllet i røyk.
Da lasteslangen ble koblet fra slo den fra side til side slik at råolje ble sølt ut over skipsdekket. Samtidig raste kjettingen i enden av fortøyningstrossen over dekket og etterlot seg et gnistregn som antente oljen.
I en nødsituasjon hvor skipet raskt måtte kobles fra lastebøyen var det beskrevet to måter å gjøre det på – enten en trinnvis frakobling som tok 25 sekunder og forhindret at olje ble sølt ut av lasteslangen, eller en umiddelbar frakobling som kunne føre til at vel 40 kubikkmeter olje kunne gå på sjøen. Styrmannen på «Polytraveller» gikk for umiddelbar frakobling. Etterforskningen viste at svikt i fortøyningstrossen mellom skip og lastebøye var indirekte årsak til brannen, men at kommunikasjonssvikt mellom Statfjord A og skipet førte til at mer olje en forutsett ble sølt ut av lasteslangen. Oljesølet på skipets baugparti ble antagelig antent av gnister fra kjettingen.
Vel en time etter at brannen startet ankom de to skadde Haukeland sykehus. Redningshelikopteret fra Hovedredningssentralen sto den dagen i beredskap på Statfjord A. Tidligere på dagen hadde den norske riggen Norskald som boret på Gullblokken (Gullfaks) for Statoil, truffet en gasslomme og sto i fare for å synke. Et fullt utrustet redningshelikopter sto derfor i beredskap og kunne fraktet de skadde raskt til sykehus. Brannen var under kontroll etter et kvarter og etter førti minutter var den helt slukket. Den ble slukket ved hjelp av skipets eget utstyr.
«Polytraveller» fikk bare mindre skader og gikk for egen maskin inn til oljeraffineriet på Sola utenfor Stavanger for å losse oljen. «Polytraveller» med 65 000 bruttotonn var spesialutrustet i baugen for innlasting av råolje fra lastebøye. Skipet var nesten fullastet da ulykken skjedde.
Etter ulykken ble det satt inn ekstraordinære tiltak under lasting av tankskip fra bøye. Disse skulle fungere inntil nye prosedyrer var utarbeidet. Fortøyningstrossen skulle overvåkes konstant under innlastning og belastningen ble ikke tillatt like stor som tidligere. Det skulle utplasseres ekstra brannvakter og for å unngå gnistfare skulle skipets baugparti dekkes av tåkevann under lasting. Det var ikke lov å avvike fra bestemmelsene om fullstendig kommunikasjonsforbindelse mellom plattform og skip. Men bare en og en halv måned sender skjedde det igjen. Under lasting av søsterskipet «Poly Trader» holdt fortøyningstrossen igjen på å ryke. Men denne gangen fungerte alt som det skulle i en nødsituasjon. Pumpene ble stengt og oljeslangen ble frakoblet uten noe oljesøl.
Kilder
Lindøe, J., & Stavanger sjøfartsmuseum. (2009). Inn fra havet : Bøyelasternes historie. Stavanger: Wigestrand ; Stavanger sjøfartsmuseum.: 115.
Norges Handels og Sjøfartstidende 22. august 1980. Oljespill på «Polytraveller» kan være antent av kjetting-gnister.
Norges Handels og Sjøfartstidende 4. september 1980. Brannen på «Polytraveller» fører til nye prosedyrer for oljelasting i Nordsjøen.
Rogalands Avis 23. august 1980. Var olje-pumpa steng?
Stavanger Aftenblad 22. august 1980. To ble brannskadet under oljelasting.
Stavanger Aftenblad 28. august 1980. Brannen oppsto i en slange.
Intervju med Arne Evensen, av Trude Meland Norsk Oljemuseum 7. juli 2011.