Bedriftshelsetjenesten 2010

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Langt fra land og med nærmeste sykehus én times helikoptertur unna er det viktig å ha en god og forsvarlig helsetjeneste på Statfjordfeltet.
— Sykestua på Statfjord B. Her har de, via høyteknologiske apparater med lyd/bilde, direkte kontakt med helsepersonell på land. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Operatøren, de første årene Mobil og deretter Statoil, var og er alltid ansvarlig for helsen og sikkerheten til alle som oppholder seg på plattformene. De har derfor egne sykepleiere stasjonert på Statfjord døgnet rundt. De er en del av selskapets bedriftshelsetjeneste – BHT – og har støtte fra organisasjonen på land.

Bedriftshelsetjenesten 2010,
Sykepleier Else-Gunn Dybvik t.v. undersøker telegrafist Inger Helen Viken på Statfjord C. Foto: Leif Berge/Equinor

Målsetningen for bedriftshelsetjenesten som beskrevet i Arbeidsmiljølovens § 30 fra 1977 var å bidra til å skape og holde oppe et trygt og sunt arbeidsmiljø, og å ta vare på helsen til de ansatte både på land og offshore.[REMOVE]Fotnote: Målsetningene i den nye arbeidsmiljøloven representerte en stor endring fra den tradisjonelle målsetningen for medisinsk virksomhet som hadde vært å gi støtte og hjelp til folk som led av smerte, bekymringer eller uførhet og pleie dem slik at de på best mulig måte kunne komme tilbake i jobb og samfunnet. Gjennom arbeidsmiljøloven kom tanken om det forebyggende arbeidet sterkt inn. Det var disse målsetningene som lå til grunn da helsetjenesten i Mobil på Statfjordfeltet ble planlagt.[REMOVE]Fotnote: Statfjordfeltet var det eneste feltet Mobil var operatør for og hele Mobil ble bygget opp rundt det som skulle skje på feltet. 

I interne notater kommer det fram at selskapets helsetjeneste skulle tilby en mest mulig tilfredsstillende medisinsk service til arbeidstakerne som befant seg på installasjonene og bidra til å bygge opp en god beredskapsorganisasjon på feltet. De skulle kartlegge og overvåke arbeidsmiljøet, kartlegge og følge med i helsetilstanden til arbeidstakerne, gi råd til arbeidstakere og arbeidsgiverne om helsefare, om sykdomsforebyggende og om helsefremmende tiltak. De skulle bidra til diagnostikk, behandling og rehabilitering ved sykdom og skader. I tillegg skulle de gi yrkesmedisinske og yrkeshygieniske råd på arbeidsplassen.[REMOVE]Fotnote: Med yrkesmedisin og yrkeshygiene menes kartlegging av helsefarer i jobben og vitenskapen om hvordan sykdommer og skader i arbeidslivet kan forebygges. Arbeidet med forebygging av skader og fremming av helsen omfatter både mikroorganismer og kjemiske og fysiske farer. Jørgensens arkiv.

Offshoresykepleieren

Bedriftshelsetjenesten 2010,
Sykepleier Gyro Mauland ombord på en av boligplattformene som lå ved siden av Statfjord A, som troner i bakgrunnen. Foto:Leif Berge/Equinor

Offshoresykepleieren står i første linje på Statfjordfeltet. De er der for alle som befinner seg på plattformene, ikke bare satoilansatte. De har i hovedsak tre områder å betjene. Det første er allmennhelsetjeneste, det vil si at de skal fungere som en fastlege gjør på land. Det andre er akuttmedisin, og til sist er det bedriftshelsetjeneste. Det er når bedriften henter den ansatte inn for å følge opp og passe på, for eksempel i tilfelle sykepleier får vite at den ansatte har vært utsatt for støy, for kjemikalier og annen oppfølging. Sykepleieren skal foreta sikkerhetsinspeksjoner som regelmessige og hyppige hygieneinspeksjoner, kontroll og prøvetaking av drikkevann og vedlikehold og ettersyn av førstehjelpsutstyr, øyevaskstasjoner og medisinsk utstyr. De har også som oppgave å følge med på og rapportere uheldige eller helseskadelige forhold i arbeidsmiljøet. De utfører målinger av støy, lysforhold og forurensing i samarbeid med yrkeshygieniker.

Offshoresykepleierne må ha utdannelse som sykepleier og bred erfaring og er som regel tilleggsutdannet i akuttmedisin, dykkermedisin og katastrofemedisin. De fleste er også sertifiserte anestesisykepleiere og har opplæring i yrkesmedisin og bedriftshelsetjeneste. Alle sykepleiere ansatt i Statoil må igjennom et 40 timers grunnleggende førstehjelpskurs og i tillegg er det laget et nytt opplegg med trening i simulator på SAFER (Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Reseach).[REMOVE]Fotnote: SAFER er en stiftelse grunnlagt av Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssykehus og Lærdal

Der er det fullt simulatorsenter for medisinske problemstillinger. Også førstehjelpsteamet offshore testes i simulatoren.

Etter den nye driftsmodellen som ble innført etter fusjonen mellom Statoil og Hydro har offshoresykepleieren fått tittelen HMS-koordinator. Jobben er stort sett den samme, men de har tatt over en del av oppgavene til sikkerhetsavdelingen. De tidligere sikkerhetsinspektørene, sikkerhetslederne og sikkerhetsavdelingen er nesten borte fra plattformene og sikker operasjon er blitt et linjeansvar. Sykepleierne skal være med å utforme Sikker Jobb Analyse og de skal kontrollere arbeidstillatelser.

Det er et stort ansvar å være alene som sykepleier på Statfjord. Derfor er det utarbeidet klare protokoller og prosedyrer. Disse er til kontinuerlig evaluering og blir endret etter behov. I protokollene som er utarbeidet for medisinske tilstander og skadetilfeller står det beskrevet hvor langt en sykepleier skal strekke seg med tanke på undersøkelse og behandling. Sykepleieren kan i beskrevne tilfeller starte behandling og gi medisin uten å kontakte lege på land fordi det står i protokollene. Ved behandling utover protokollen må vaktlegen kontaktes og vaktlegen er behandlingsansvarlig fra det tidspunkt hun eller han mottar telefonen og sykepleier har avgitt hva som er gjort og ikke gjort. Før den tid er det sykepleieren som er behandlingsansvarlig.

Bedriftshelsetjenesten 2010,
The Statfjord A infirmary. Photo: Trude Meland/Norwegian Petroleum Museum

I prosedyrene blir det beskrevet hvilke medisiner som kan gis og i hvilken dose. Prosedyrene og protokollene utvikles i samarbeid med akuttmedisinsk seksjon ved Haukeland sykehus. I tillegg er det Haukeland sykehus som tar imot de fleste pasientene, så når en behandling startes på en plattform, er det en behandling Haukeland selv har satt som standard. Skal pasientene behandles ved et annet sykehus er det Haukeland som kommuniserer med mottakende sykehus og forklarer prosedyrene som er gjennomført.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Arne Evensen 7. juli 2011 av Trude Meland Norsk Oljemuseum

På hver installasjon offshore er det et helsekontor hvor det finnes medisinsk utstyr og medikamenter både for de mer dagligdagse medisinske problemene og for akutte og livstruende situasjoner. Det finnes utstyr for gjenoppliving, sjokkbehandling, brannskadebehandling, utstyr til behandling av hjertepasienter og EKG og medikamenter for å legge pasient i narkose. De senere årene er det installert telemedisinsk utstyr på alle tre statfjordplattformene, et utstyr hvor legene på land kan se og snakke direkte med pasienten og kommer i tettere dialog med sykepleierne og pasientene offshore og dermed stille diagnoser raskere og sikrere. Akutte tilfeller som før måtte beskrives på telefonen, kan nå vises på skjerm.[REMOVE]Fotnote: Origo april 2010

Vaktlegeordning

Det er en døgnkontinuerlig vaktlegeordning på land som til enhver tid skal være tilgjengelig for å gi medisinske råd og veiledning til helsepersonellet på installasjonene. I de første årene knyttet Mobil til seg privatpraktiserende leger i Bergen til vaktlegeordning for Statfjordfeltet. Etter at Statoil overtok som operatør gikk vaktlegeordningen over til statoilansatte leger. De var da både vaktleger, hadde bedriftshelsetjenesteansvar for arbeidstakerne i havet og på land. Det vil si at de skulle møte opp hvis noe skjedde i havet. I en periode fram til fusjonen mellom Statoil og Hydro stilte Hydro sin vaktlege opp som vaktlege for Statoil hvis en episode oppsto, og motsatt gjorde Statoil det samme for Hydro. I dag har vaktlegeordningen for Statfjordfeltet blitt gitt Offshore Health Service i Bergen og avtalen er utvidet til bruk av telemedisinsk utstyr for å styrke helsetjenesten på sokkelen. Vaktlegene er til stede i Statoils lokaler i Sandslihaugen hvor det er vaktlegerom og undersøkelsesrom.

Organisering

Bedriftshelsetjenesten 2010,
Sykepleier Odd Abrahamsen utfører førstehjelp i sykestuen på Statfjord C. Foto: Øyvind Hagen/Equinor

Sykepleierne offshore rapporterer i dag administrativt til plattformsjefen på den enkelte plattform, men personalmessig og faglig er linjen inn mot bedriftslegen på land. I Statoils bedriftshelsetjenesten på land er det en sjefslege som er knyttet til konsernledelsen. Under sjefslegen er det en ansvarlig lege for Statfjordfeltet. Denne lege sitter også i Stavanger.[REMOVE]Fotnote: Det skifter fra felt til felt hvor ansvarlig lege sitter. For Gullfaks og for Oseberg sitter ansvarlig lege i Bergen.

Det er også en fagleder for behandlende helsetjeneste, som er ansvarlig for å sette den medisinskfaglige standarden og bestemme hvordan de medisinske protokollene skal se ut. Under Mobil-tiden hadde Statfjord egen helsetjeneste. Denne ble etter operatørskiftet overført til statfjorddivisjonen i Statoil og senere slått sammen med gullfaksdivisjonen til BHT Bergen. Statoils bedriftshelsetjeneste i Bergen ble fra 1. mai 1989 samlet i en organisasjon som skulle betjene Gullfaks-, Veslefrikk- og Statfjordfeltet, samt alle statfjordansatte i bergensområdet. Avdelingens primære mål var å drive forebyggende arbeid; forbygge yrkessykdommer og skader i videste forstand.[REMOVE]Fotnote: Logg 4. juni 1989: 6. Jørgensens arkiv. 

Slik fungerte det nesten fram til fusjonen med Hydro. I dag er hele BHT i Statoil Norge samlet i en avdeling i Stavanger med egen ansvarlig lege for hvert felt.

Bedriftshelsetjenesten 2010
To av sykepleierne på Statfjord C, Svein Stalheim t.v og Jarle Offerdal i forgrunnen, demonstrerer avansert medisinteknisk utstyr for oljemuseets utsendte medarbeider Gunleiv Hadland. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum

Bedriftshelsetjenesten på land har knyttet til seg forskjellige spesialister som yrkeshygienikere som foretar kartlegging og målinger og fysioterapeuter som driver forebyggende helsearbeid. De er spesielt opptatt av ergonomiske forhold i arbeidsmiljøet både off- og onshore. Allerede under Mobil-tiden startet arbeidet med ergonomi. I samarbeid med fysioterapeut og helsekontoret ble det utarbeidet nye innretninger for å øke tilgjengelighet i arbeidet, for å lette arbeidet og for å gjøre arbeidsoperasjoner mer ergonomisk korrekte. Det ble blant annet utviklet skinner og løftekroker og en helt ny type kranførerkabin.

Førstehjelpsteam offshore

Sykepleierne er ansvarlig for å sette sammen et førstehjelpsteam offshore. Mange som kommer ut ønsker ikke å delta i en slik beredskapsoppgave, men alle som er ute kan bli utpekt til å stille. Det er en oppgave en offshoreansatt ikke kan nekte. De skal kunne grunnleggende førstehjelp og ha god kjennskap til plattformen. Arbeidstakere blir brukt som innsatspersonell ved eventuell brann, eksplosjon, ukontrollert gass- og oljelekkasje og så videre.

Publisert 14. november 2019   •   Oppdatert 15. mai 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *