Verdiskaping

Omregnet i kontanter var den totale verdiskapingen fra Statfjord fra 1975 til 2011 på 1360 milliarder 2012-kroner.

Verdiene har kommet først og fremst den norske stat til gode med en samlet inntekt på 756 milliarder kroner. Videre har det blitt solgt varer og tjenester knyttet til utbygging og drift av feltene for 378 milliarder kroner. Eierselskapene, de ansatte og finansinstitusjoner har også fått sitt.

Utvinnbare reserver i den norske delen av Statfjordfeltet var i 2010 beregnet til opphavlig 567 millioner standard kubikkmeter olje, 79 milliarder standard kubikkmeter gass, 20 millioner tonn NGL og 1 millioner standard kubikkmeter kondensat.

Produksjonen på Statfjord startet så smått i 1979 og økte deretter raskt. Ved hjelp av trykkstøtte fra vann- og gassinjeksjon i 1980-årene ble toppnivået nådd i 1986. Produksjonen holdt seg på et høyt nivå til og med 1994 og var fra da av avtagende.

I 2005 startet prosjekt Statfjord Senfase for å gi feltet lenger levetid og øke utvinningen av gass og olje.

For å få ut mest mulig gass ble all vann- og gassinjeksjon stanset slik at trykket i reservoaret skulle lette og mer gass frigjøres fra olje. Målet var å øke utvinningsgraden til 66 prosent for oljen og 71 prosent for gassen.

For å oppnå dette bores det i alt 60 nye brønner i senfaseprosjektet.

I 2010 var det igjen bare 4,6 millioner standard kubikkmeter olje, mens det var 15,5 milliarder standard kubikkmeter gass, 3,3 millioner tonn NGL og 0,5 millioner standard kubikkmeter kondensat. Det var da investert 133,4 milliarder kroner i feltet siden oppstarten. Hvor lang levetid feltet vil ha er enda ikke bestemt. (Obs! Artikkelen er skrevet i 2010. I ettertid har flere levetidsforlengelser blitt godkjent på Statfjord, og de gjeldende planene (pr. januar 2020) er produksjon fra Statfjord A til 2027 og fra Statfjord B og C forbi 2035.)