Reorganiseringen av Statoil. Vingeklipping eller symbolpolitikk?

person Av Finn E. Krogh, Norsk Oljemuseum
- Statoil blir for stort og dominerende
- Statoil truer demokratiet ved å bli en «stat i staten»
- Statoil representerer en sammenblanding av forretning og forvaltning
- Statoil vil kunne skape usunne avhengighetsforhold i næringslivet
- Statoils pengerikelighet kan medføre sløsing med samfunnets ressurser
— Hvor mye skal vi klippe? Avistegneren Finn Graff tok den aktuelle debatten på kornet ved innledningen til de avsluttende kompromissforhandlingene mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Faksimile fra Arbeiderbladet, 15.03.84
© Norsk Oljemuseum

Da Høyre overtok regjeringsmakten etter stortingsvalget høsten 1981, var dette de viktigste ankepunktene som ble framholdt mot Statoils posisjon i norsk oljevirksomhet. Den tverrpolitiske enigheten som hadde gjort seg gjeldende da statsoljeselskapet ble etablert i 1972, kom ikke til å vare lenge. Allerede i 1973, da Statoil skulle overta statens rettigheter på Frigg-feltet, oppsto det konflikter om selskapets fullmakter og behovet for ordninger som sikret folkevalgt styring og kontroll.

Gjennom siste halvdel av 1970-tallet ble Høyres innvendinger mot Statoil-systemet gjort til hovedsak i partiets oljepolitikk. Arbeiderpartiets tillit til statsoljeselskapet forhindret imidlertid kritikken i å komme lenger enn til Stortingets talerstol.

Vil du vite hvordan denne saken utviklet seg i 1980-årene klikk på pdf-en og les mer !

Publisert 11. november 2019   •   Oppdatert 27. januar 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *