Stortingets rolle

Både Ekofisk og Frigg var utviklet av utenlandske operatører med begrenset innsyn. Derfor ble Statfjord det prosjektet som gjorde at allmennheten fikk tilgang på informasjon, og som ga grunnlaget for offentlig oppfølgning.

Det ble en bratt lærekurve, både for myndigheter og for oljeselskap. De utenlandske eierne i Statfjord protesterte i utgangspunktet mot at detaljinformasjon om Statfjord skulle oversendes myndighetene, men de måtte finne seg i at vedtak i Stortinget måtte følges. Operatøren Mobil hevdet flere ganger, muligens også med god grunn, at mange av de opplysningene Stortinget krevde, da kunne plukkes opp gratis og brukes av konkurrentene. Dette innebar kort sagt at forretningshemmeligheter blir gjort offentlig tilgjengelig. Myndighetene på sin side hevdet, med rette, at de hadde krav på denne informasjonen, siden den var viktig for å få innsyn i hvordan prosjektet utviklet seg.

statfjord a, forsidebilde, Stortingets rolle

Det toppet seg i 1976. Utslepet av Statfjord A-plattformen utsatt ett år fra mai 1976 til mai 1977. Våren 1976 hadde Stortinget feltutviklingsplanen for Statfjord til behandling. Da meldingen om utsettelse for Statfjord A kom, ønsket industrikomiteen å utsette behandlingen. De mente at de, med alle de nye opplysningene som kom til mens komiteen arbeidet, fikk for kort tid til å gå gjennom Stortingsmeldingen og skrive komiteinnstilling . Industriminister Bjartmar Gjerde, som ikke ville forsinke Statfjord-utbyggingen, presset på for å få saken behandlet før Stortinget tok sommerferie. Etter forhandlinger ble stortingssesjonen forlenget med en uke, slik at innstilling kunne gis og bli behandlet. Feltutviklingsplanen ble behandlet og godkjent i Stortinget 16. juni 1976.

I august var det møter mellom departementet/industrikomiteen i  Stortinget og Mobil/Statoil på Stord og i Stavanger. Her ble det informert om de nye kostnadstallene og konsekvensene av forsinkelsene. Stortingspolitikerne hisset seg opp og sa at hadde de visst dette i juni, hadde ikke utbyggingsplanene for Statfjord blitt godkjent.  Industriminister Bjartmar Gjerde og hans byråkrater ble forskrekket og sa at dette hadde de ikke hørt om før nå.

historie, forsidebilde, Mobil Exploration Norway Inc etablert, Stortingets rolle

I pausen etter møtet og før middagen gikk noen av lederne i Mobil tilbake til sine kontorer og hentet kopi av et brev Mobil hadde sendt til departementet i begynnelsen av juni 1976 hvor de nye kostnadstallene ble varslet. Dette brevet var et rutinebrev i forbindelse med rapporteringen til nasjonalbudsjettet, men tallene sto der. Ingen i departementet hadde reagert eller slått alarm. Problemet for departementet var at da Statfjord-utbyggingen ble behandlet i Stortinget, var det med helt andre kostnadstall enn de som sto i Mobils brev av 5. juni. Dersom departementet hadde holdt tilbake informasjon av betydning for Statfjord-utbyggingen før Stortingsbehandlingen, så var industriministeren ille ute. Informasjonsplikten til Stortinget er nærmest hellig. Dette kunne være grunnlag for mistillit. Dermed var «brevsaken» i gang.

stortingets rolle,

Det første Bjartmar Gjerde måtte gjøre, var å finne ut om departementet hadde mottatt brevet. Det ble ringt fra Stavanger til daværende byråsjef Karl-Edwin Manshaus, som fikk i oppdrag å dra til departementet og finne postjournalen fra juni. Han så gjorde, og da ny kontakt ble opprettet, viste det seg at Manshaus ikke hadde nøkler til arkivskapet der postjournalen ble oppbevart. Gjerde beordret da Manshaus til å bryte opp opp skapet. Deretter kunne en fort konstatere at departementet hadde mottatt brevet fra Mobil før Stortinget behandlet Statfjord-saken den 16. juni. Departementet hadde altså holdt tilbake opplysninger de hadde mottatt, og som de kunne ha tilført Stortinget før behandlingen 16. juni. Spørsmålet var om dette var gjort med hensikt eller ikke. Siden Stortinget ikke var i sesjon i august og september, foregikk saken stort sett i media, hvor kritikken mot Bjartmar Gjerde tiltok.

Da Stortinget kom sammen i begynnelsen av oktober 1976, var «brevsaken» blitt gloheit. Allerede ved konstitueringen av Stortinget ba Bjartmar Gjerde om å få redegjøre om saken. Han kom med en uforbeholden unnskyldning. Han påpekte at han ikke var kjent med noe brev da Stortinget behandlet saken i juni, men dette var ikke nok. Etter hvert ble det utformet en så sterk kritikk i industrikomiteen at det kunne tolkes som et mistillitsforslag mot Bjartmar Gjerde. Regjeringen Nordli fant dette så utidig at de satte sin stilling inn på saken ved å stille kabinettsspørsmål. Regjeringen Nordli overlevde med to stemmers overvekt.