Gassprosessen
Når Statpipe ble satt i drift i 1984 ble gassen transportert til Kårstø der man skilte ut de ulike komponentene for videresalg og i 2007 ble gassen sendt til Storbritannia via Tampen Link.
gassprosessen,I tegningen ovenfor kan vi følge gassens vei gjennom prosessen. I hver av produksjonsseparatorene for olje senkes trykket slik at gass frigjøres. Gassen må komprimeres og tørkes før den eksporteres gjennom rørledning til land eller reinjiseres i reservoaret. Fire sentrifugalkompressorer er koblet sammen på én aksling som drives av en gassturbin. Gass som forlater fjerde trinns oljeseparator avkjøles og føres inn i en væskeutskiller der kondensat separeres og føres tilbake til oljen, mens vannet pumpes til vannbehandlingssystemet.
Gassen strømmer så til en kompressor hvor trykket økes. Gassen fra de andre oljeseparatorene reguleres inn på ulike stadier i komprimeringsprosessen. Fire kompresjonstrinn er koblet etter hverandre. I første trinn økes trykket fra 0,7 til 5,9 bar, deretter økes trykket gradvis til 216 bar (Trinn 2: 5,9 – 21,7 bar, trinn 3: 21,7 – 67,9 bar og trinn 4: 67,9 – 216 bar). Mellom hver trykkøkning må gassen avkjøles før den kan behandles videre.
gassprosessen,Etter den tredje kompressoren strømmer gassen gjennom et glykolbasert gasstørkeanlegg før den komprimeres en fjerde gang opp til 216 bar. Derfra går gassen enten til eksport i rørledning til land, eller til gassløft og gassinjeksjon. Før eksportrørsystemene kom i bruk ble all gass reinjisert i reservoaret. Gassen som ble reinjisert ble komprimert en femte gang til 380 bar ved hjelp av en stempelkompressor.
Etter at prosjekt Statfjord Senfase ble satt i drift, ble noe av kompressorutstyret modifisert slik at det kunne håndtere større mengder gass ved lavere trykk. Senfaseprosjektet ble igangsatt for å kunne ta ut gassen som var igjen i reservoaret og selge den til Storbritannia.
Gass- og vanninjeksjon
Før rørledningssystemet Statpipe var på plass kunne man ikke utnytte gassen. I påvente av et avsetningssystem besluttet man derfor å sende gassen tilbake til reservoaret. Dette hadde en positiv effekt på økonomien både fordi trykket i reservoaret kunne holde seg høyt lenge, og fordi man kunne sette gassen i «banken» for å kunne selges senere. Injeksjonskompressoren for gass som måtte på plass, er en dobbeltvirkende stempelkompressor med seks sylindre som er turbindrevet. Den øker trykket ytterligere fra 216 bar ved 45 ⁰C til 380 bar ved 86 ⁰C.
Vanninjeksjonssystemet som også brukes for å opprettholde reservoartrykket, leverer behandlet sjøvann til vanninjeksjonsbrønnhoder. Klorert sjøvann blir tatt fra råoljekjølernes fellesavløp og pumpet til en luftfjerner. Videre strømmer vannet til fem injeksjonspumper. Hver pumpe kan levere 68.000 fat per døgn. Fra injeksjonspumpene går vannet med 190 bar trykk til injeksjonsmanifolden.