22. september 201731. januar 2020 av trude

Byggestart for A-en

av Trude Meland, Norsk Oljemuseum

Støpingen av betongunderstellet til Statfjord A-plattformen startet i oktober 1974. I perioden 1974 til 1976 var den en av fire store betongunderstell som ble støpt i Gandsfjorden ved Stavanger.

— Betongunderstellet til Statfjord A flyter i dokken med vann - midt i bildet. Spuntveggen som har holdt vannet ute av dokken under første del av bunnseksjonens støping, er i ferd med å fjernes for at plattformen kan slepes ut i Gandsfjorden for videre bygging av komplett understell og betongskaft. Plattformene som er under bygging ute i fjorden er Brent B (venstre) og Beryl A. Foto: Norsk Fly og Flyfoto A/S/Norsk Oljemuseum

Høsten 1974 lå Mobils Beryl A og Shell sin Brent B forankret på dypt vann i fjorden og i byggedokken i Jåttåvågen var arbeidet i gang med, foruten Statfjord A, også Shell sin Brent D. Alle fire var såkalte Condeeper – Concrete deepwater structures, eller undervannskonstruksjon av betong. Condeep var et norsk design utviklet av entreprenørselskapet Høyer-Ellefsen. Den 13. juli 1973 mottok selskapet sammen med entreprenørselskapet Ingeniør F. Selmer A/S og Akergruppen, som skulle stå for utrustningen, bestilling på den aller første Condeep. Bestillingen kom fra britiske Mobil North Sea Limited til bruk på Beryl-feltet.

Byggingen var en stor utfordring og Høyer-Ellefsen og Selmer gikk sammen med et tredje entreprenørselskap, Ingeniør Thor Furuholmen A/S om utførelsen. De tre selskapene slo seg sammen til Norwegian Contractors – NC. Før bestillingen av Beryl A hadde Mobil hentet inn anbud fra syv forskjellige selskaper som foreslo forskjellige stål- og betongløsninger for levering i 1975.

Etter nøye gjennomgang av alle anbudene valgte Mobil å satse på en condeepløsning. Den kom godt ut prismessig og NC-gruppen hadde erfaring med betongarbeid gjennom byggingen av Ekofisk-tanken noen år tidligere. I tillegg hadde Condeep en fundamenteringsløsning som passet bunnforholdene på Beryl-feltet. Disse argumentene oppveide det faktum at Condeep var en helt ny anvendelse av teknologi, det var et pionerprosjekt.[REMOVE]Fotnote: Steen, &., & Norwegian Contractors. (1993). På dypt vann : Norwegian Contractors 1973-1993. Oslo: [Norwegian Contractors]: 16.

At også Statfjord A ble en Condeep skyldtes i første rekke at Mobil hadde inngått en opsjon på bygging av en condeep nummer to tenkt brukt som Beryl B. Da det ikke ble nødvendig, tilbød det britiske Mobil opsjonen til Mobil Norge og Statfjordlisensen.

Mobil var da innforstått med at Statfjordfeltet skulle bygges ut snarest mulig og opsjonen på Beryl B ga en mulighet for å komme raskt i gang og lisensen besluttet å benytte muligheten og var klar over at prosjektet ble startet med svært begrenset reservoarinformasjon.[REMOVE]Fotnote: Moe, J. (1980). Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel : Rapport fra styringsgruppen oppnevnt ved kongelig resolusjon av 16. mars 1979 : Rapporten avgitt til Olje- og energidepartementet 29. april 1980 : 2 : Utbyggingsprosjektene på norsk sokkel (Vol. 2). Oslo: [Olje- og energidepartementet]: 141.

En måtte påregne vesentlige forandringer av design i forhold til Beryl A. De som tok beslutningen hadde i tillegg begrenset erfaring med utbygging av en så stor og kompleks plattform som Statfjord A og forutså nok ikke fullt ut hva konsekvensen av den begrensede forprosjektering innebar.[REMOVE]Fotnote: Intervju Einar Jenssen, av Trude Meland, NOM.

Les mer: Støping