Stortingsvedtak om gass til Kårstø

Av Gunleiv Hadland, Norsk Oljemuseum

I slutten av 1970-årene foreslo Statoil at gass fra Statfjord skulle ilandføres til Kårstø, den første reelle ilandføringsplanen via rør til Norge. Ett år senere foreslo Hydro at gassen skulle ilandføres til Mongstad. Rogaland mobiliserte for Kårstø, og Hordaland for Mongstad. Statoil gikk til sist av med seieren.

— Prosessanlegget på Kårstø. Illustrasjon: Jan Ulriksen

Dagen da Stortinget ga klarsignal for bygging av Statpipe-systemet, Kårstø-anlegget og Gullfaks-utbyggingen karakteriserte Arve Johnsen som høydepunktet så langt i Statoils utvikling, og en merkedag i norsk oljehistorie. I Stortinget stemte 94 representanter for terminal på Kårstø, mens 54 foretrakk Mongstad. Statoil skulle være operatør for bygging og drift av Gullfaksfeltet og Statpipe-systemet. Gass fra Heimdal, Gullfaks og Statfjord skulle transporteres i Statpipe. En gruppe oljeselskaper med eierandeler i de tre feltene gikk sammen i interessentselskapet I/S Statpipe, også omtalt som «Statpipe-gruppen», som besto av: Statoil 60 prosent som operatør, Elf Aquitaine Norge 10 prosent, Norsk Hydro 8 prosent, Mobil 7 prosent, Esso 5 prosent, Norske Shell 5 prosent, Total Marine Norsk A/S 3 prosent og Saga Petroleum 2 prosent.

Kilder:
Kindingstad, Torbjørn m.fl.: Norges Oljehistorie. Oslo 2002: 233.
Helle, Egil (red). Olje og energi i ti år 1978-88: en jubileumsbok om Olje- og energidepartementet . Oslo 1987: 84.
Statoil. Statpipe – en Europavei for norsk gass ,Stavanger 1986: 5.
St. prp. nr. 102 (1980-81): Ilandføring av gass fra Statfjordfeltet og Heimdalfeltet m. v. : 56.