ProduksjonsrekordOverskridelser og lederskifte

Gammel teknologi brukes på nytt

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
En ukontrollert utblåsning på Statfjord A, meldte media. Gass strømmet ut på boredekk og skapte en nervepirrende pinsehelg for alle på Statfjord A den 5. juni 1987.
— Coiled tubing-utstyret deles inn i overflateutstyr og nedihullsutstyr. Utstyret på overflaten skal lede coilen inn i brønnen og tette mot brønntrykket. Illustrasjon: Sissel Paaske (CC-BY-SA-4.0)
© Norsk Oljemuseum

Problemene oppsto under en såkalt kveilerørsoperasjon, som var en helt ny type operasjon på Statfjordfeltet. Kveilrørsoperasjonen ble utført av et serviceselskap – BJ.

Et kveilrør er et langt, tynt, hult rør som kjøres ned i brønnen for å utføre forskjellige vedlikeholdsoppgaver eller reparasjoner. Dette gjøres mens det fortsatt er høyt trykk i brønnen, og brønnen på Statfjord A – en gassinjeksjonsbrønn – hadde et trykk på bortimot 400 bar.

Operasjonen foregikk ved at røret ble presset ned i brønnen gjennom sikkerhetsventilen, det såkalte juletreet, ved hjelp av hydraulisk kraft. Over juletreet var det montert en rekke ekstra sikkerhetsventiler for å hindre utslipp fra brønnen. Etter hvert som røret ble presset ned i hullet oppdaget man at det seig gass ut over boredekk.

Det ble gjort forsøk på å stenge det som fantes av ventiler. Boresjefen, Hans Bergsland fikk til slutt stengt ventilene og selve kveilerøret ble kuttet av med en skjæreventil. Utblåsningen ble stoppet, men trykket i brønnen fortsatte å bygge seg opp. Bekymringen var stor for hva som kunne skje.

Gammel teknologi brukes på nytt
Medlemmer fra Opec, her med president Lukmann i spissen besøker Statfjordfeltet i 1987. Foto: Leif Berge/Equinor

Samme dag var Harold Luckman, den gang generalsekretær i OPEC, senere oljeminister i Nigeria, besøk på Statfjord C med den pressedekning som følger et slikt besøk. Da helikopteret med Luckman og hele hans følge kom ut over Statfjordfeltet lå to stand-by båter ved Statfjord A og sprøytet vann over plattformen for å kjøle den ned.  Dette ble gjort for å minske konsekvensene ved en mulig eksplosjon og brann i tilfelle brønnen igjen skulle begynne å lekke. Ingen visste på dette tidspunktet hva som holdt på eller kunne skje.

Det første som ble gjort var å pumpe boreslam ned i brønnen og gjennom det forsøke å presse gassen inn i formasjonen og drepe brønnen. I fire dager holdt de på delvis å pumpe boreslam i brønnen, delvis å blø av trykket. Men det var ikke mulig å pumpe ned store nok mengder boreslam og trykket gikk ikke ned.

All produksjonen fra det skaftet der problembrønnen var, ble stengt ned, mens produksjonen fortsatte fra brønnene i det andre skaftet.

For videre aksjoner var det nødvendig å få informasjon om hva som egentlig hadde skjedd i brønnen under kveilerørsoperasjonen. Hva var årsaken til problemene? For å forsøke å danne et bilde av hvordan tingene så ut på innsiden av alle ventilene ble det tatt røntgenbilder. Røntgenfilm ble pakket rundt brønnhodet og videre oppover og så ble det tatt bilder. Bildene var oppsiktsvekkende. De viste at det ikke var bare ett, men fem rør som sto stuket ved siden av hverandre. Dette vanskeliggjorde en eventuell fiskeoperasjon.

Det som hadde skjedd var at når kveilerøret ble presset ned i brønnen, traff det en isplugg. (En isplugg eller hydrat dannes fordi gass sammen med litt vann fryser under spesielle betingelser. Dette kan skje under relativ høye temperaturer.) Den hydrauliske motoren som presset røret ned i brønnen var så sterk at når røret møtte motstand stoppet ikke maskinen, men i stedet var det kveilrøret som ga etter.

Ingen hadde lagt merke til at noe uforutsett hadde skjedd, og en fortsatte å kjøre røret ned i brønnen. Da den nye enden av kveilerøret traff ispluggen brakk det en gang til. Sånn fortsatt det helt til det ble oppdaget gass på boredekket.

Da alle disse rørene som sto ved siden av hverandre ble avdekket, ble det klart at det trengtes eksperthjelp til å gjenvinne full kontroll over brønnen. Det ble søkte hjelp fra USA, fra et brønndreperfirma i Louisiana. De var på plass 20. juni, 15 dager etter at gasslekkasjen ble oppdaget. For å drepe brønnen måtte den på en eller annen måte tettes og alt utstyr som var montert på toppen av brønnen fjernes. Isplugger var tidligere brukt med stort hell til å tette rør som skulle kuttes av, men aldri før på brønner under stort trykk. Likevel kom dette forslaget opp og etter lange diskusjoner ble det konkludert med at å fryse en isplugg rett under brønnhodet var den beste måten å få gjenopprettet kontroll på. Det ble diskutert fram en detaljert plan over hvordan operasjonen kunne utføres i praksis.

Forslaget ble lagt fram for Oljedirektoratet som hadde vært involvert fra starten. Oljedirektoratet var bekymret for hvordan stålet brønnhodet var laget av ville reagere når det ble utsatt for lav temperatur. Kunne det sprekke? Fra Statoils side ble det lagt fram beregninger som viste at planen var gjennomførbar på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og OD godkjente planen.

En provisorisk isbøtte ble bygget rundt utsiden av fôringsrøret, under juletreet. Rent boreslam ble samtidig sirkulert i det samme området. Selve fryseoperasjon var primitiv og som frysemedium ble det brukt tørris. Lass på lass med tørris ble sendt fra land og tatt om bord på Statfjord A hvor den ble knust og pakket og stampet ned til isbøtten var full. Så var det å vente på at isen skulle fryse.

Temperaturen ble hele tiden overvåket, og da det ble bekreftet at det var dannet en isplugg på innsiden av fôringsrørene kunne neste fase av operasjonen begynne. All produksjon fra plattformen ble nå stengt ned og alt personell foruten de som skulle bistå i neste fase ble sendt over til flotellet Polycrown. 310 ble evakuert til Polycrown og bare 103 personer ble igjen på Statfjord A.

Fakkelen ble slukket klokken halv fem 23. juni. Seks minutter på halv seks godkjente plattformsjef Geir Pettersen å gå videre med operasjonen. Trykket som var igjen i brønnen over ispluggen ble blødd av og ventilene ble åpnet. Del for del av ventiltreet og riser ble koblet av og en vanlig baufil ble brukt til å kutte kveilrøret.  Etter litt over tre timer kunne en ny ventil installeres og faren for å miste kontroll over brønnen var dermed over.

Men problemet var ikke løst i og med at både kveilerør og boreslam fortsatt sto i brønnen. Det gikk flere måneder før brønnen var ryddet. For å trekke ut resten av kveilerøret ble det montert en såkalt «snubbe»-rigg – utstyr som brukes for å gå inn i en brønn under trykk – i dette tilfellet for å kunne trekke opp kveilerøret som sto i brønnen. Det ble trukket opp flere tusen meter med rør.

Produksjonen på resten av plattformen startet så smått opp igjen 26. juni.

Plattformen var nede i nesten to uker, men det førte ikke til dramatiske følger for den totale oljeutvinningen på Statfjordfeltet. Både Statfjord B og C produserte for fullt og pålegget om 7,5 prosent OPEC-reduksjon var i denne perioden fortsatt aktuell.  I 1986 falt oljeprisen og OPEC ønsket å redusere mengden olje på markedet for å stabilisere eller helst øke oljeprisen. Som støtte til OPEC trakk den norske regjeringen 80.000 fat olje pr. dag tilbake fra markedet de siste to månedene i 1986. I 1987 bestemte den seg for å redusere produksjonen med 7,5 prosent i forholdt til prosjektert nivå. Dette tiltaket varte ut første halvår av 1988. I den sammenheng var det ikke produksjonen fra dag til dag, men kvoten over et halvt år som talte.

Kilder:
Intervju med Geir Pettersen
NTB 18. juni 1987
NTB 9. juli 1987
Austvik, Ole Gunnar; Den petroleumspolitiske utfordring. Norsk utenrikspolitiske årbok, mars 1988. NUPI.

ProduksjonsrekordOverskridelser og lederskifte
Publisert 3. desember 2019   •   Oppdatert 24. mars 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *