Streik på Polycrown

Statoil måtte umiddelbart starte arbeidet med å flytte over 300 personer fra det streikerammede flotellet. På Statfjord A- og C-plattformene gikk produksjonen som normalt, mens Statfjord B som på dette tidspunktet skulle avslutte den årlige vedlikeholdstansen, fikk problemer med å starte plattformen opp igjen. Det var riggeieren Statoil som måtte bære det største tapet av streiken på Polycrown, men også Rasmussen Maritime Services som administrerte driften ble rammet. Etter to og en halv uke ble streiken trappet opp og ytterligere tre rigger ble tatt ut.

Nok en gang var en av OFS sine streiker omdiskutert blant både medlemmer og andre. Norsk Sjøoffisersforbund allierte seg med rederiene og uttalte at OFS-streiken var et kroneksempel på en uansvarlig konflikt. De mente at OFS oppildnet en situasjon ved å gå ut i streik på et oppgjør 80 prosent av arbeidstakerne hadde godtatt.

Etter én måned ble partene kalt inn til riksmeklingsmannen, uten at det kom til en løsning. Som motsvar til den langvarige streiken meldte Norges Rederiforbund at de fra 8. oktober ville gå til lockout av OFS-medlemmene som ennå ikke var tatt ut i streik. Dette for å komme OFS i forkjøpet med deres varsling om utvidelse av streiken.

Fem dager før lockouten skulle tre i kraft, 3. oktober, fremmet regjeringen forslag om lov om tvungen lønnsnemnd. OFS besluttet samme dag at de ville fortsette streiken fram til loven om tvungen lønnsnemnd kunne bli vedtatt av Stortinget tidligst mot slutten av oktober. Det var et brudd på sedvane i norsk næringsliv at partene ikke innstilte en konflikt viss regjeringen la fram lovforslag. Det var ikke første gang OFS brøt sedvanen. Også i 1990-oppgjøret hadde OFS ventet med å gjenoppta arbeidet til det formelle vedtaket var klart. Sentralstyret i YS oppfordret OFS på det sterkeste om å gå tilbake til jobb. OFS hadde på dette tidspunktet bare vært medlem i YS i syv måneder.

OFS på sin side reagerte sterkt på at en lovlig konflikt nok en gang var stanset ved hjelp av tvungen lønnsnemnd. Det var 12. gang siden 1980. OFS var blitt stoppet både i 1984, 1985, 1986, 1990 og 1994. Også den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO kritiserte den norske regjering for bruken av tvungen lønnsnemnd og påpekte at det undergravde streikeretten.