UnitiseringsavtaleOppstart, første produksjon og last

Tillitsmenn nedlegger sine verv

person Trude Meland, Norsk Oljemuseum
De kombinerte tillitsmennene og verneombudene i Statfjordansattes Forening (SAF) la 20. oktober 1979 ned sine verv som en protest mot at Mobil trenerte forhandlingene mellom SAF og Mobil om arbeidsmiljøforhold. Hovedårsaken var at det hadde trukket i langdrag med å få svar på en rekke henvendelser om arbeidsmiljøforhold, som var blitt lagt framfor arbeidsgiveren Mobil.
— Statfjord A og flotellet Nortrym. Foto: Odd Noreger/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Det var en liste på 13 saker som inkluderte krav om handlingsplan for fornorskning som Mobil hadde lovet å legge fram. Målet var å  «bli kvitt yankeeveldet på Statfjord». SAF ville vite om det var norsk eller amerikansk arbeidsmønster som skulle gjelde på norsk kontinentalsokkel. Det ble også stilt krav knyttet til de ansattes styrerepresentasjon og pensjonsordning for to enker etter helikopterulykken året før.

De tillitsvalgte beklaget at to av enkene ikke hadde fått tilsagn om enkepensjon på lik linje med de andre etterlatte.[REMOVE]Fotnote: Norges Handel og Sjøfarts Tidende, 20. oktober 1979. Tillitsmenn nedlegger verv. De to var ikke dekket av pensjonsordningen. De tillitsvalgte reagerte dessuten på at Mobil og Oljedirektoratet (OD) hadde tillatt overskridelse av påbudet om at kun 200 personer kunne bo på plattformen samtidig.

Også lønnsforhold hadde innvirkning på avgjørelsen om aksjon. Mobil hadde nektet å forhandle nye lønninger ettersom regjeringen året før hadde innført lønnsstopp som fortsatt var gjeldende. SAF ønsket å starte forhandlinger om lønnsrevisjon for å være klar med et eventuelt lønnstillegg med en gang inntektsstoppen ble opphevet. Ifølge Per Kristoffersen som var formann i SAF var det ikke snakk om penger, annet enn mindre beløp som gjaldt kompensasjon.[REMOVE]Fotnote: Klassekampen, 22. oktober 1979. Ny storkonflikt på Statfjord A?

Mobil mente, ikke overraskende, at beskyldningene var uberettigede. Deres holdning var at når det gjaldt lønn kunne de ikke gå inn i slike forhandlinger før de visste hva myndighetene videre ville gjøre. De innrømmet at andre saker hadde dradd ut i tid, men at selskapet arbeidet med løsninger. Å få inn arbeidstakerrepresentant i styret var ikke en lett prosess. Saken kunne ikke løses bare ved at den norske delen av Mobil gikk inn for ny styrerepresentasjon. Det måtte klargjøres med hovedledelsen i New York.

Når det gjaldt enkepensjonen, forsvarte Mobil seg med at hele pensjonsordningen skulle tas opp til nyvurdering. Planen var at alle nyansatte i firmaet automatisk skulle få samme pensjonsordning. De mente enkene hadde fått en viss pensjon, men hvis den nye ordningen ble godtatt, ville de to enkene få full pensjon.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 25. oktober 1979. Mobil vil møte Statfjord-ansatte.

Oljedirektoratet mente det ikke var anledning å legge ned vervene som verneombud under en pågående konflikt om lønnsforhold. Også Arbeidstilsynet mente at de ansatte i en bedrift hadde plikt til å delta i vernearbeidet, men at de ikke hadde noen virkemidler å sette inn i en slik situasjon.[REMOVE]Fotnote: Aftenposten, 22. oktober 1979. Verneombud går av, forsinkelse truer.  Kommunaldepartementet mente at nedleggelsen av verneombudene var i strid med arbeidsmiljøloven.

Både arbeidsgiver og OD karakteriserte streiken om nedleggelsen av verv som ulovlig, men aksjonsformen ble denne gangen støttet av de ansattes organisasjon SAF. Selv om de ni kombinerte verneombudene og tillitsmennene og de tre rene verneombudene aksjonerte, gikk arbeidet som normalt på Statfjord A.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 23. oktober 1979. Fortsatt aksjon på Statfjord A.

Den 27. oktober tok konflikten en ny retning. Styret i SAF gikk til tre politianmeldelser vedrørende arbeidsforhold på Statfjord A. Den ene anmeldelsen gikk mot Oljedirektoratet for direkte eller stilltiende å ha vært enig i fortsatt drift etter at verneombudene la ned sitt arbeid, og dermed et brudd på det systemet arbeidsmiljøloven forutsatte var i funksjon.[REMOVE]Fotnote: Aftenposten, 27. oktober 1979. Arbeiderne på Statfjord går til politianmeldelse.

I tillegg mente de at OD stilltiende hadde godtatt overbefolkning på plattformen. Regelveket sa klart at 200 personer var maks, men de daglige rapportene til direktoratet viste at det bodde opp til 222 mennesker på plattformen på en gang. De to andre anmeldelsene var rettet mot MobilExploration Norge for brudd på gjeldende sikkerhetsforskrifter og for forhold av «intern art». «Vi har over lang periode forsøkt å få Mobil til å forstå at mange av arbeidsoperasjonene som produksjonsarbeiderne må foreta, er svært risikofylte og går langt utover det akseptable. Men våre henvendelser til Mobiler blitt enten avvist eller trenert i det uendelige», uttalte Per Kristoffersen til Aftenposten.[REMOVE]Fotnote: Ibid.. En av operasjonene som ble gjennomført i denne perioden var testing av de to første brønnene.

SAF hadde satt frist til 2. november for å komme til forhandlingsbordet og finne en løsning, ellers kunne partene ende med å møtes i Arbeidsretten.

Saken endte med at OD påla Mobil i brevs form å utnevne nye verneombud hvis arbeidstakerne etter oppfordring ikke gjenopptok vervene. Arbeidsmiljøloven slo klart fast at arbeidsgiver hadde plikt til å sørge for at vernetjenesten fungerte. Arbeidstakere hadde også plikt til å påta seg verv som verneombud og inneha vervet i hele den perioden de var valgt for.[REMOVE]Fotnote: Rasmussen, Hilde (red.). Arbeidskonflikter i norsk oljevirksomhet . Rapport Rogalandsforskning RF 73/89.

UnitiseringsavtaleOppstart, første produksjon og last
Publisert 28. november 2019   •   Oppdatert 4. februar 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *