Catering og sykelønnsordning

Trude Meland, Norsk Oljemuseum

I november var det sykelønnen som sto for tur. Cateringpersonellet på Statfjord A truet med å gå til streik fra den dagen produksjonen skulle starte hvis de ikke kom til enighet om praktiseringen av sykelønnsordningen.

— Ansatte i SAS Catering har pause i messa på Statfjord A. Foto: Odd Noreger/Norsk Oljemuseum

De ansatte mente at SAS Catering praktiserte sykelønnen på en måte som gjorde at de risikerte å miste tre ukers lønn når de var sykemeldt i kun to uker. Det var skiftordningen som gjorde dette mulig. Cateringansatte fikk medhold fra både Rikstrygdeverket og sosialdepartementet om sin tolkning av lovverket.

En streik blant forsyningspersonellet ville ha lammet hele plattformen. I tillegg til sykelønnen reagerte cateringansatte på at gravide ble sendt i land uten lønn den dagen det ble kjent at de var gravide. Rogalands avis skrev under overskriften «Følte seg tvunget til å ta abort» om en kvinnelig ansatt som av økonomiske grunner, ikke kunne bære barnet fram. «Hun ble etter at graviditeten var påvist, nektet å jobbe ute på plattformen. Men på land var det ingen jobb som passet til henne, og lønn fikk hun derfor ikke. Samtidig kunne hun ikke sies opp, og fikk derfor ikke ledighetstrygd. Endelig ble de medisinske grunnene som var gitt for at hun ikke kunne jobbe på plattformen, ikke betraktet som grunnlag for å gi annen trygd.»[REMOVE]Fotnote: Rogalands Avis, 31. oktober 1979. Følte seg tvunget til abort.

Streiken ble aldri noe av. Norsk Olje- og Gassmedarbeiderforbund og SAS Catering ble til slutt enige om at SAS Catering skulle dekke alle løpende sykelønnsutgifter til sine ansatte, i påvente av at lovverket skulle tilpasses nordsjøarbeidere. I tillegg skulle SAS forsøke å finne arbeide til gravide kvinner på land, eller de skulle permittere dem slik at de kunne få arbeidsledighetstrygd.