ProduksjonsboringBritisk kritikk

Borevæskestreiken

person Av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
I januar 1979 var det borearbeiderne ansatt i Loffland Brothers og Morco Norge sin tur til å streike og da var temaet helserisiko. Arbeidsmiljøloven som kom i 1977 hadde satt fokus på kjemisk arbeidsmiljø.
— Moderne slambehandling på Statfjord A. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Ved all boring blir det brukt en slags mud eller borevæske, en kompleks blanding basert på enten vann eller olje som pumpes ned på innsiden av borestrengen, før den blir tatt opp på plattformen igjen. Oppe på dekk renses borevæsken for borekaks og resirkuleres i tanker. Væskens funksjon er blant annet å kjøle ned og å smøre borekronen og borestrengen, frakte utboret masse – borekaks – til overflaten og stabilisere borehullet under boring. Det var to forskjellige firma som arbeidet med boring på Statfjord A i 1979. Loffland Brothers hadde kontrakt på selve produksjonsboringen, mens Morco Norge skulle ivareta en del av støttefunksjonene i forbindelse med boring, med særlig vekt på blanding av boreslam.

På Statfjord A ble det på grunn av spesielle forhold i Statfjord-reservoaret brukt oljebasert borevæske.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 1. mars 1979.  Mobil fryktet at vannbasert væske kunne få leirpartiklene til å svelle og blokkere porene i sandsteinen, og dermed ødelegge gjennomstrømmingen i reservoaret.[REMOVE]Fotnote: The Saga, 8. januar 1979. Eight Hour Strike On Statfjord A.

Borevæskestreiken,
Ikke alltid like lett å holde seg ren i tøyet på boredekket. Foto: Hilde Hysing-Dahl/Norsk Oljemuseum

Borearbeiderne klaget på at dieselen i borevæsken gjorde gulvet glatt og dermed reduserte sikkerheten. Lukten fra væsken satte seg i tillegg i klærne, håret og huden så de måtte dusje i hver pause – noe som reduserte den lille fritiden de hadde. I tillegg ble huden irritert ved direkte kontakt med borevæsken, og det kunne dannes sår. Også hodesmerter var vanlig. Som kompensasjon for disse ulempene krevde arbeiderne ikke bedre sikkerhet eller verneutstyr, men 30 prosent lønnskompensasjon. Den 11. januar 1979 gikk de ut i en åtte timer lang streik.

«Muden ble blandet for hånd, lufta stinn av støv, oljedamp og avgasser – og det lå boreslam og fløt på dørken. Ved shakerne, hvor slam og borekaks kom opp igjen fra brønnen, dampet det hele tiden. Etter en arbeidsøkt var kjeledressen gjennomvåt av kjemikalier og søl.» Dette sa Dag Yrke, som arbeidet på Statfjord A på begynnelsen av 1980-tallet til PetroMaritime.[REMOVE]Fotnote: Petro Maritime 28. april 2006. Oljeeventyret ødela livet mitt. «Vi kunne bli så kvalme av oljedampen at vi måtte spy der vi sto og jobbet.Sykepleieren om bord ba oss ta pauser og trekke frisk luft, men vi fikk ikke gå fra arbeidet. Noen ganger klarte vi ikke spise etterpå.» I deler av borefasen ble arbeiderne oversprøytet med borevæske og væsken trengte gjennom klærne.[REMOVE]Fotnote: SINTEF rapport.

Betydelig eksponering, press og lite restituering

Når borevæske sirkulerer, varmes den opp. Hvis temperaturen passerer 50 o C vil det ved bruk av oljebasert borevæske dannes oljetåke og oljedamp i åpne systemer. Det har i ettertid vist seg at oljebasert borevæske kan gi alvorlige helseplager.

Både arbeidstakernes foreninger NOPEF, som representerte arbeidere fra både Loffland og Morco Norge og NOGMF, som representerte arbeidere fra Loffland, støttet streiken. Det ble hevdet at bruken av olje i borevæsken hadde «store helsemessige ulemper for oljearbeiderne og at OD bør vurdere om boring bør stoppes inntil man kjenner de helsemessige og sikkerhetsmessige konsekvensene ved bruk av slammet». Fagforeningene ønsket altså enn utredning av sikkerhetsrisikoen ved bruk av oljebasert borevæske og ville stanse all boring på en plattform og et felt som allerede hadde sprengt alle tidsskjema og hadde pådratt seg en stor kostnadssprekk. I tillegg mente NOPEF at borerne burde gå ned til åtte timers arbeidsdag og 28 timers arbeidsuke.[REMOVE]Fotnote:  The Saga, 8. januar 1979. Eight Hour Strike On Statfjord A. Oljedirektoratet fant ingen grunn til å stanse boringen etter at de hadde foretatt en inspeksjon på Statfjord A.

I tillegg til en utredning om helsefarene og kortere arbeidstid, krevde NOPEF et ulempetillegg på 2000 kroner i måneden for ubehaget arbeiderne hadde ved å ha på seg det tunge arbeidstøyet og ekstratiden det tok med rengjørning. (Tilsvarer 7266 i 2009 kroner). De krevde også at tøy som ble benyttet på plattformen som ble skjemt, måtte fullt ut erstattes.

Mobil, som operatør på Statfjord A, svarte med at beskyttelsesklær ble tilbudt, og hvis de ble brukt etter forskriftene, var det ingen fare for at borevæske skulle komme i kontakt med hud og skape irritasjon. Den dieselbaserte væsken som var godkjent av både Oljedirektoratet og Statens Forurensingstilsyn, hadde vært brukt i over 20 år uten at det var registrert konsekvenser for helsen til arbeiderne.

Arbeiderne på Statfjord brukte både regntøysett og vernebriller, men ble likevel eksponert for borevæsken. De fikk hodeverk av lukten og sykepleieren observerte hudskader både på hender og håndledd og på legger og føtter etter at borevæske hadde kommet ned i støvlene. Ved enkelte tilfeller ble det også rapportert om hudplager i ansiktet og på halsen. Selv ved bruk av verneutstyret fikk arbeiderne sår over hele kroppen. «Så ille at arbeideren ikke kan ha seksuelt samvær med sine partnere før 5 – 6 dager etter at de har kommet hjem fra installasjonene», kunne Rogalands Avis melde.[REMOVE]Fotnote: Rogaland Avis, 12. januar 1979. NOPEF krever at boringen stanses.

SINTEF i Trondheim utarbeidet en forskningsrapport på vegne av NOGMF i mars 1979 hvor de konkluderte med at om lag 100 personer som arbeidet med oljebasert borevæske på Statfjord A var utsatt for hudirritasjoner og at avgasser fra kjemikalier i borevæsken under spesielle omstendigheter kunne framkalle kreft.[REMOVE]Fotnote: Norsk Handels og Sjøfarts Tidende, 30. mars 1979. Borevæsken kan fremkalle kreft.

Borevæskestreiken,
Foto: Mobil Exploration Norway Inc./Norsk Oljemuseum

Etter harde forhandlinger ble partene enige om en kompensasjon på 80 kroner per dag «for arbeid med oljebasert boreslam, herunder kompensasjon for ekstra tid til personlig hygiene og ulemper ved bruk av oljebasert boreslam, i forhold til bruk av vannbasert boreslam».[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 1. mars 1979. Morco fikk i tillegg en person ekstra per skift. Men det viktigste var at streiken og den påfølgende SINTEF-rapporten førte til en viss oppmerksomhet rundt det kjemiske arbeidsmiljøet offshore. Ifølge rapporten hadde Oljedirektoratet og Arbeidstilsynet til dels mangelfull kjennskap til omfanget av disse miljøproblemene. I motsetning til de tekniske sikkerhetstiltakene som det ble lagt stor vekt på, hadde kjemisk helsefare fått lite oppmerksomhet. Det ble ikke gjort yrkeshygienisk kontroll med de ansatte.[REMOVE]Fotnote: Aftenposten, 19. juni 1979. Kjemiske miljøfarer på oljefeltene lite påaktet.

Det har i senere tid vist seg at arbeiderne på boredekk ble utsatt for både akutte og langsiktige skadevirkninger av dieseloljen og kjemikaliene i borevæsken.

Arbeidstilsynet og Yrkeshygienisk institutt bygde opp en betydelig kompetanse på yrkeshygiene i årene som fulgte. I OD ble den første med yrkeshygienisk kompetanse ansatt i 1979. De første årene var boreslam- og kvikksølveksponering de mest aktuelle saksområdene.

I en rapport om kjemisk eksponering på norsk sokkel fra 2005 heter det at «Manuelt arbeid på boredekk, manuell miksing av kjemikalier og åpne systemer har medført en betydelig og uoversiktlig eksponering for kjemikalier. Åpne slamtanker og renner har sannsynligvis gitt høy eksponering for damp og varmt slam, mens miksing av tørrkjemikalier og sement i åpne hoppere, ofte uten avsug, sannsynligvis har medført en betydelig støveksponering. Introduksjon av oljebaserte borevæsker fra ca 1980 medførte eksponering for oljetåke/oljedamp og hudeksponering.» Rapporten sier videre at det var vanlig å vaske seg i diesel, helikopterbensin, avfettingsmidler og liknende. Utstyr og verktøy ble ofte rengjort med tilsvarende midler i store åpne kar. Det vises til at oppholdsperioden kunne bli utvidet til 21 dager. Dermed ble det mindre tid til restitusjon.

Arne Michael Cosgrove Evensen var sykepleier på Statfjord A og bekrefter borearbeidernes historie: «De hadde en tøff jobb. Det fysiske arbeidsmiljøet var forferdelig. Både i mudpiten (CD07) og shakerrommet var det store åpne kar, og rommene var fylt av oljetåke. I shakerrommet målte de vekten på muden ved å ta opp prøver med en øse. De tilsatte forskjellige stoffer fra 50 kilos sekker. De sto i støv.»[REMOVE]Fotnote: Intervju med Arne Michael Cosgrove Evensen på Statoil 14. juni 2010, av Trude Meland, Norsk Oljemuseum.

ProduksjonsboringBritisk kritikk
Publisert 27. november 2019   •   Oppdatert 24. mars 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *