Kollegaprogrammet
Kollegaprogrammet, et sikkerhetsprogram som hadde som mål å endre ansattes holdninger og adferd slik at de ble bedre rustet til å håndtere den risikoen de møtte på arbeidsplassen, ble iverksatt.
Tankegangen bak programmet var at man alltid har tid til å arbeide sikkert og at en ikke skal akseptere at farlige situasjoner får utvikle seg til en ulykke. Tanken kan knyttes til nullfilosofien som Statoil hadde innført allerede i 1996.
Null skader og null ulykker skulle bli en del av alle ansattes tenke- og arbeidsmåte. Nullfilosofien kan oppsummeres som at ulykker ikke skjer, men forårsakes . Alle ulykker kan derfor forebygges, slik at målet vil være null skader og ulykker. Målet og filosofien ble støttet av Stortinget gjennom Stortingsmelding Nr. 7 (2001-2002).
Statoil mente å se at underliggende årsaker til hendelser i hovedsakelig var menneskelig svikt, og at nitti prosent av alle ulykker/hendelser skyldes nettopp farlige handlinger (TD0026).
Enkeltmennesket fikk derfor en viktig rolle i Statoils arbeid med å nå målet om null skader og ulykker. Dette ble særlig tydelig i Kollegaprogrammet. Overgangen fra harde tekniske barrierer til et økt fokus på myke og menneskelige barrierer viste at det var viktig for selskapet å endre menneskers adferd for å forbygge uønskede hendelser.
I programmet går det fram at målsettingen var at: «kollegaprogrammet skal gi oss en bedre sikkerhet gjennom endring av adferd på alle nivå.» Og videre at: «Kollegaprogrammet er en aktivitet som skal gi oss bedre sikkerhet og en god og robust sikkerhetskultur gjennom endring av adferd i alle deler og på alle nivå i Statoil sin organisasjon.»
Hovedbudskapet i programmet er at sikkerhetsatferd og sikkerhetskultur kan forbedres gjennom fem barrierer – riktig prioritering, etterlevelse, åpen dialog, løpende risikovurdering og omtanke for hverandre.
- Riktig prioritering betyr å ta seg tid til å jobbe sikkert. Dersom det oppstår en konflikt mellom sikkerhet og andre viktige områder som for eksempel produksjon eller kostnader, skal sikkerhet ha førsteprioritet inntil konflikten er løst.
- Etterlevelse er å følge krav og prosedyrer. Ansatte skal etterleve de krav, prosedyrer og retningslinjer som gjelder for aktivitetene som utføres.
- Åpen dialog innebærer at alle skal føle at det er naturlig og trygt å ta opp sikkerhetsrelaterte spørsmål med nærmeste leder eller arbeidskollegaene. Det skal være lov å stille spørsmål om jobben kan utføres på en sikrere måte, og det må være greit å komme med forslag til bedre og sikrere måter å gjøre jobben på.
- Løpende risikovurdering er å ta det lille minuttet i forkant. Alle skal stoppe opp og ta seg et lite minutt i forkant av en jobb for å vurdere om dette er en sikker måte å utføre jobben på og hvordan man kan unngå å bli skadet dersom noe uventet skulle inntreffe.
- For å vise omtanke for hverandre skulle enhver våge å gripe inn. Dersom en observerte arbeidskamerater gjør noe som kunne innebære fare for seg selv eller andre skulle en gripe inn og si fra.
I stortingsmelding nr. 12 (2005-2006) Helse, miljø og sikkerhet i Petroleumsvirksomheten er barrierer definert som «tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som hver for seg, eller i samspill, skal hindre eller bryte spesifiserte uønskede hendelsesforløp. Barrierer kan være både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende».
Myndighetene ønsket altså at det skulle legges vekt på både tekniske og menneskelige barrierer og samspillet mellom menneske, organisasjon og teknologi, mens for virksomhetens side er det et økt fokus på det menneskelige.
Statoil begynte i større grad å fokusere på menneskets og personers adferd, valg og holdninger som en viktig barriere. I kollegaprogrammet er de menneskelige barrierene svært framtredende.
De forsøkte å endre ansattes holdninger og adferd og skape en ny HMS-kultur. Gjennom å skape en felles HMS-kultur og en felles forståelse for sikkerhet og risiko håper Statoil å komme nærmere målet om null ulykker og skader.
Kick-off: Kollegaprogrammet for bedre sikkerhet startet med en to dagers samling på hotell. I samlingen ble sterke historier fra virkeligheten presentert. Det ble lagt opp til dialog mellom ansatte og ledere. Prinsippene for samlingen var: få, men viktige budskap. Samme budskap til alle, enkelt, kjent innhold i ny innpakning, historiefortelling som virkemiddel, involvering av alle, ingen pekefinger og streng regi.
To viktige forutsetninger var at programmet måtte omfatte alle i organisasjonen og at programmet måtte være langsiktig. Det at ikke bare Statoil-ansatte skulle delta, men også leverandører, sier noe om hvordan de ønsket at sikkerhetskulturen i Statoil skulle være.
Oppfølgingen av Kollegaprogrammet skulle vare i fire år gjennom blant annet en rekke faste og mer sporadiske møter. Det skulle diskuteres internt i avdelingene hvordan samlingen hadde påvirket egen adferd, gå igjennom forhold som forhindret omtanke og det skulle etableres tiltak for å fjerne hindringene og omtankebarrierene diskuteres. Arbeidet med å styrke barrierene skulle forgå i allmøter, HMS-møter og avdelingsmøter og ute på den enkelte arbeidsplass.
Sangen «I Chose To Look The Other Way» av Don Merrell er blitt et symbol på sikkerhetsfilosofien Kollegaprogrammet bygget på:
«I Chose To Look The Other Way»
I could have saved a life that day,
But I chose to look the other way.
It wasn’t that I didn’t care;
I had the time, and I was there.
But I didn’t want to seem a fool,
Or argue over a safety rule.
I knew he’d done the job before;
If I spoke up he might get sore.
The chances didn’t seem that bad;
I’d done the same, he knew I had.
So I shook my head and walked on by;
He knew the risks as well as I.
He took the chance, I closed an eye;
And with that act, I let him die.
I could have saved a life that day,
But I chose to look the other way.
Now every time I see his wife,
I know I should have saved his life.
That guilt is something I must bear;
But it isn’t something you need share.
If you see a risk that others take
That puts their health or life at stake,
The question asked or thing you say;
Could help them live another day.
If you see a risk and walk away,
Then hope you never have to say,
“I could have saved a life that day,
But I chose to look the other way.”
Kilde:
Stolpe, M. (2007). Nullfilosofi I Praksis : Et Case Av Statoil Mongstad, IV, 139
Norge Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2006). Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Vol. Nr 12(2005-2006), St.meld. … (trykt utg.)). Oslo: Departementet.
Norge Arbeids- og administrasjonsdepartementet. (2002). Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Vol. Nr 7 (2001-2002), Oslo: Departementet.