Endelig avklaring om B-en

av Trude Meland, Norsk Oljemuseum

5. august vedtok SUOC, den besluttende komiteen for Statfjordlisensen, planene for Statfjord B. Den skulle være en enkel plattform med en prosesslinje med kapasitet på 180.000 fat per døgn. Den 29. november ble det vedtatt å søke Oljedirektoratet om tillatelse for bygging av en slik plattform. Søknaden, sammen med en egen sikkerhetsstudie, ble sendt 1. desember 1977.

— Statfjord B illustrasjon

Planen var at Statfjord B skulle plasseres på 149 meters havdyp på søndre del av feltet. Grunnforholdene var der dårligere enn resten av feltet og grunnstrukturen på plattformunderstellet måtte dermed økes.

Mens Statfjord A hadde 19 celler, skulle B-en bygges med 24, og dekkene ville øke tilsvarende, fra planlagte 5200 kvadratmeter til 7800 kvadratmeter. Plattformen skulle fortsatt ha fire skaft, selv om det bare skulle bygges et prosessanlegg. Det fjerde skaftet var forbeholdt stigerørene, og frigjorde dermed plass i de tre andre.

Som ekstra sikkerhetsbarriere ble det bestemt at dekkene og modulene skulle være åpne for å redusere eksplosjonsfaren og skadevirkninger ved en eventuell eksplosjon, og de forskjellige funksjonene skulle plasseres slik at ingen farlige funksjoner ville ligge inn mot eller under boligmodulen. I tillegg skulle boligmodulen kles med en ekstra brannvegg. 19. desember godkjente Oljedirektoratet planene.

Les mer: Statfjord B – brevet.