21. november 201931. januar 2020 av Kristin Øye Gjerde

OD underkjenner B-en

Av Trude Meland, Norsk Oljemuseum

Først etter at lisensinnehavernes øverste besluttende organ Statfjord Unit Owners’ Committee (SUOC) vedtok et endelig konseptvalg for Statfjord B i slutten av august 1976, kom Oljedirektoratet med egen sikkerhetsanalyse.

— Faksimile fra Stavanger Aftenblad, 16.11.1976

Resultatet av denne analysen ble sendt i brevs form til Statfjordgruppen 11. november 1976. OD stilte da spørsmål ved sikkerheten ved en integrert plattform, og ga pålegg om en separat boligplattform tilknyttet Statfjord B.

Statfjord B var planlagt som en kopi av Statfjord A, bare med fire skaft istedenfor tre. Prosessanlegget skulle være like stort og komplekst med en kapasitet på 300.000 fat per døgn, og boligmodulen skulle være plassert på plattformen og ha plass til 200 mann.

Det var særlig dette punktet Oljedirektoratet ønsket å sette en stopper for. OD mente at ved å redusere antall personer som til enhver til befant seg om bord, ville den totale risikoen bli redusert. Som det framgår av brevet var det ønskelig at det ble bygget to plattformer, en produksjons- og boreplattform og en separat boligplattform.

OD la også vekt på den totale sikkerhetstenkingen, og ønsket en egen sikkerhetsstudie før detaljplanlegging ble utført. Statoil og Mobil uttrykte overraskelse over brevet, og mente ikke å ha hørt om at slike vurderinger var gjort.

På bakgrunn av brevet ble det innkalt til ekstraordinært møte i SUOC 26. november, hvor det ble bestemt at alle aktiviteter rundt Statfjord B-prosjektet skulle stanses. Prosjektet måtte revalueres og det skulle gjøres omfattende konseptstudier med alt fra én til tre plattformer.

Prosjektet var blitt forsinket med ett år og hadde pådratt seg store kostnader gjennom flere konseptstudier og utredninger. Viseadministrerende direktør i Statoil, Henrik Ager-Hanssen karakteriserte brevet som Norges dyreste, og påsto en merkostnad for prosjektet på 25 millioner kroner per ord.

Sett på en annen måte slik tidligere Statoilmedarbeider, Bjørn Vidar Lerøen gjorde, steg oljeprisen til historiske høyder de neste årene, og førte til at brevet ble et av Norges mest lønnsomme.[REMOVE]Fotnote: Lerøen, B., & Statoil. (2002). Dråper av svart gull : Statoil 1972-2002. Stavanger: Statoil: 149.