Vedlikehold 1980

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Organiseringen av vedlikeholdsdepartement var, som resten av offshoreorganisasjonen de første årene, strengt hierarkisk oppdelt.
— Arbeid på Statfjord A. Foto: Odd Noreger/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Rapporteringslinjene var klare og hver stilling hadde sine spesifikke oppgaver som kom klart fram i arbeidsinstruksen. Departementet ble ledet på superintendentnivå og var inndelt i fem fagavdelinger; generelt-, mekanisk-, elektrisk-, instrumentvedlikehold og vedlikehold på kommunikasjonsutstyr.

I tillegg var det en egen planleggingsgruppe og en materiallagergruppe som betjente fagavdelingene. Fagavdelingene ble ledet av en supervisor og under ham sto formennene, før fagarbeider og hjelpearbeidere.

Organisering av selve arbeidet med vedlikehold tidlig i 1980-årene har klare likhetstrekk med organiseringen i 2010. Vedlikeholdet ble planlagt og koordinert gjennom prosedyrer og møter og i samarbeid mellom hav og land.

Det styrende dokumentet var Preventive Maintenance System (PM), et system for preventivt eller forebyggende vedlikehold som ble utarbeidet i vedlikeholdsavdelingen på land og sendt ut til plattformene hver tiende dag. De ble utarbeidet på bakgrunn av en masterplan hvor alt teknisk utstyr var registrert med anvisning om når det skulle utføres vedlikehold. PM-en tilsvarer fjortendagersplanen som landorganisasjonen i dag utarbeider.

Korrektivt vedlikehold ble utført etter en tredagersplan utarbeidet etter Internal Action Requests (IAR) som var interne bemerkninger og ble utstedt på plattformen som følge av oppstått vedlikeholdsbehov, akutt eller over lengre tid.

IAR kan sidestilles med dagens notifikasjoner og kunne skrives ut av hvem som helst på plattformen, alle hadde plikt til å melde fra om observerte feil eller mangler. Selve arbeidsordren for utføring av reparasjonen eller vedlikeholdet måtte underskrives av områdeansvarlig.

Møtevirksomhet

Det var vedlikeholdsplanleggeren som mottok og registrerte alle IAR-ene og satte opp daglig vedlikeholdsplan for hver fagavdeling.

Arbeidet ble sammenholdt med de andre departementene gjennom et møte på plattformsjefens kontor hver morgen med plattformsjefen, departementssjefene og senior kontrollromsoperatør til stede. Dette møte ble kalt Simultaneous Drilling and Production (SPD). Hensikten var å koordinere forskjellige aktiviteter og avklare om arbeid i et departement av sikkerhetsmessige hensyn krevde stopp i et annet departement.

Klokken halv to var det koordineringsmøte på formannsnivå i kontorområdet til vedlikeholdsavdelingene, hvor hele avdelingen, med unntak av generelt vedlikehold, hadde kontor. Tilstede var planleggeren og formenn som koordinerte arbeidsoppgavene innen tredagersplanen.

Resultatet av møte dannet grunnlaget for planleggerens oppsetting og justering av Daily Maintenance Schedule DMS, som han tok med seg til neste møte, som var planleggingsmøte på avdelingssjefsnivå (supervisor). Endelig koordinering skjedde på et nytt SDP-møte på kvelden, også denne gangen med plattformsjefen, departementssjefene og senior kontrollromsoperatør til stede.

Avdeling for generelt vedlikehold

Avdelingen for generelt vedlikehold var ansvarlig for vedlikehold som ikke ble dekket av de andre avdelingene som sveising, rørleggingsarbeid og lignende. I tillegg hadde avdelingen oppsyn med et stort antall kontraktøransatte som mer eller mindre permanent utførte arbeid som trykktesting av tanker, beholdere og rørsystemer, samt NDT (Non Destructive Testing).

Avdeling ble ledet av en supervisor med formann innen både teknisk vedlikehold og generelt vedlikehold under seg. På neste nivå var fagarbeiderne og nederst var hjelpearbeidere. De skulle utføre arbeid etter ordre, og stå for vask av plattformens utstyr, som tanker, moduler og avløp. Hjelpearbeiderstillingene var delt opp i to nivå hvor hjelpearbeider 1 kontrollere de andre hjelpearbeidere.

Avdelingen hadde ansvar for vedlikehold og reparasjon.

Avdeling for mekanisk vedlikehold

sjon av alt mekanisk utstyr på plattformen; gassturbiner, gasskompressorer, dieselmotorer, luftkompressorer, pumper, kraner og tilsvarende utstyr på lastebøyen. Avdelingen var relativt likt bygget som generelt vedlikehold med supervisor, formenn og fagarbeidere.

Innenfor avdelingen var det en egen gruppe som hadde ansvaret for gassturbinene og sentrifugalkompressorene. Det var også en egen gruppe med særlig ansvar for gass-stempelkompressorene for reinjisering av gass. Tekniske problemer med disse kompressorene gjorde det nødvendig med eget dedikert mannskap. Mye arbeid ble også lagt ned på de store kranene som var utslitt etter installasjonsarbeidet.

Avdeling for elektrisk vedlikehold

Ansvarsområdet for avdelingen var reparasjon og vedlikehold av alt elektrisk utstyr med strømstyrke høyere enn 24 volt og assistere andre i bruk av slikt utstyr for å sikre maksimum sikkerhet og effektivitet. De fleste fagarbeiderne var sertifiserte høyspenningsmontører og de resterende elektrikere med lavspenningssertifikater, de fleste med bakgrunn fra landindustri, skipsfart og installasjonsvirksomhet.

Avdelingen var oppdelt med supervisor, formenn og fagarbeidere.

Avdeling for instrumentvedlikehold

Avdelingen hadde ansvar for vedlikehold og reparasjon av alle instrumenter på plattformen enten de var elektroniske / elektriske (under 42 volt) pneumatiske etc. Den var delt opp i tre grupper – generelle instrumentering, digitalutstyr og brann- og gassdeteksjonsutstyr  med dedikerte fagarbeidere innen hver gruppe. Innen generell instrumentering ble fagarbeiderne i stor grad tilegnet forskjellige systemområder; lasting, produksjon, kompresjon og hjelpesystemer.

Allerede tidlig på 1980-tallet ble store deler av instrumenteringen på Statfjord A byttet ut fordi det opprinnelige utstyret var utdatert.

Vedlikehold av kommunikasjonsutstyr

Avdelingen hadde relativt få ressurser sammenlignet med de andre avdelingene innen vedlikehold, men hadde likevel tre nivå; supervisor, formenn og fagarbeidere. Jobben var å kontrollere og overvåke kommunikasjonssystemene. Det skulle utføres nødvendig vedlikehold, reparasjoner og modifikasjoner på systemene.

Administrasjon og støttefunksjoner

I tillegg til avdelingene var det en egen administrasjon som besto av vedlikeholdsplanlegger som skulle utføre planlegging av vedlikehold og utarbeide arbeidsplaner. Den var opprettet som en karrierefremmende stilling kun tilgjengelig som vedlikeholdsavdelingens teknikere.

Det var også en dedikert sekretærer og en administrativ assistent som begge lå hierarkisk under vedlikeholdsplanleggeren. Sekretæren, med hjelp av assistent skulle sørge for skriving, rapportering, arkivering og korrespondanse for ledelsen, samt assistere i finansrapporter og administrere dokumentkontrollsystemer.

En materialforvalter førte kontroll og dokumentasjon med all bevegelse av material og utstyr til og fra Statfjordfeltet, og assisterte med kontroll av utstyret mens det var lagret på plattformene. Også denne var en karriereutviklende stilling begrenset for vedlikeholdsteknikere.

Under ham var det lagerforvaltere som opprettholdt kontroll over plattformens verktøy og vedlikeholde forsyninger.

Kilder

Arkiv fra Arbeidslivsforskningsinstituttet / NOM.

Publisert 14. november 2019   •   Oppdatert 23. januar 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *