Oljeutslipp fra Statfjord A
Det var det nest største oljeutslippet i norsk historie. Utslippet dannet et oljeflak på en ganger åtte kilometer. Den direkte årsaken til bruddet i lasteslangen var et høyere trykk enn lasteslangen var bygget for. Den raske trykkoppbyggingen oppsto da en ventil i lasteanordningen på tankfartøyet «Navion Britannia» stengte som følge av en lekkasje i en hydraulikkslange.
Utslippet ble oppdaget da det ble tilstrekkelig dagslys til å observere olje på sjø. Oljen hadde da blitt pumpet direkte ut sjøen i 45 minutter.
Bølger opp til over fem og en halv meter (signifikant bølgehøyde) og en vindstyrke på 45 knop gjorde det umulig å få samlet opp oljen, eller løse den opp med kjemikalier. Men det dårlige været ble paradoksalt nok redningen for å unngå en miljøkatastrofe langs norskekysten. For selv om været gjorde det umulig å samle opp oljen, fikk det samme dårlige været oljen raskere til å forsvinne av seg selv. Det ble i etterkant ikke påvist skader på maritimt miljø som følge av utslippet.
Manglende ansvarsplassering, mangelfull risikoforståelse og mangler ved utforming av lastesystemet var blant de bakenforliggende årsakene Petroleumstilsynet (Ptil), Statens Forurensningstilsyn (SFT) og Kystverket avdekket i sin granskningsrapport.
Barrierer som kunne forhindret hendelsen hadde vært svekket over lengre tid uten at ledelsen hadde gjennomført tiltak. Selv om StatoilHydro hadde tilstrekkelig informasjon etter å ha mottatt melding om olje på sjø, ble ikke beredskapen på Statfjord A mobilisert. Også mobiliseringen av beredskap på land ble forsinket på grunn av mangelfull risikoforståelse av situasjonen.
I granskningsrapporten ble det pekt på flere forhold i organisering, tekniske og operasjonelle faktorer som bakenforliggende årsaker til hendelsen.
- Manglende mobilisering av beredskap. Ptil mente at manglende og forsinket beredskapsmobilisering tydet på mangelfull risikoforståelse av situasjonen.
- Mangelfull organisering og beskrivelse av ansvar. Ansvaret for lastesystemet hadde i lengre perioder vært mangelfull og ført til at samlet vurdering av lastesystemet ikke hadde blitt gjennomført.
- Mangelfull risikoforståelse og robusthet. Endringer i lastesystemet hadde vært foretatt uten at analyse av risiko for helheten til lastesystemet hadde blitt gjennomført. Over lengre perioder hadde det tekniske system- og fagansvaret vært uavklart i StatoilHydro sin organisasjon.
- Mangelfull etterlevelse av vedlikeholdsprogrammet. Mangelfull styring av vedlikeholdet hadde blant annet ført til at utskiftningsprogrammet ikke var blitt fulgt opp og at blant annet slitasjeskader på hydraulikkslangen ikke var blitt avdekket.
- Mangelfull oppfølging etter lignende hendelse med tankfartøyet Elisabeth Knutsen på Gullfaksfeltet i 2004.
Statsadvokaten i Rogaland ila Statoil ASA et forelegg på 25 millioner kroner etter utslippet. Statoil aksepterte forelegget.
Paradoksalt nok fikk nyheten om oljeutslippet prisen på nordsjøolje til å stige. Markedet fryktet stans i oljeproduksjonen.
Kilder
Granskningsrapport. Oljeutslipp Statfjord OLS-A 12.12.2007. Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn og Kystverket.