Drift og Vedlikehold 2010

Driftsområdet er delt i to med prosessteknikerne som er ute i prosessen og operatører på kontrollrommet. Plattformene er delt inn i fem områder med hver sin ansvarlige prosesstekniker. Stillingen er bemannet både dag og natt. Prosessteknikerne kjører utstyret, justerer driften, åpner og lukker ventiler, sjekker utstyret, kontrollerer og overvåker sitt område og rapporterer eventuelle feil. De gir også tillatelse for vedlikeholdsarbeid i sine områder og ser til at arbeidet utføres på en trygg måte. På kontrollrommet sitter det til enhver tid to personer som har oversikten over hele prosessen, alle sikkerhetssystemer og alle alarmer. De tar også hånd om og registrerer alle arbeidstillatelser.

Arbeidstillatelser

Arbeidstillatelser (AT) er en sentral del av organiseringen av alt arbeidet som skal utføres om bord på statfjordplattformene. AT er en skriftlig tillatelse til å utføre et definert arbeid på et gitt sted på installasjonen under gitte forutsetninger på en sikker måte. Tillatelsene er delt inn i to nivå, såkalt AT1 og AT2. AT1 er arbeidstillatelse for arbeid med høy risiko som varmt arbeid, entring av tanker, jobb over sjø, jobb med radioaktive kilder og lignende. AT2 derimot er tillatelse for arbeid med middels risiko som ikke medfører utkobling av sikkerhetssystemer eller deler av prosesslinjen. Eksempel på det er bygging av stillas, en del mekanisk eller elektrisk arbeid,  automasjonsarbeid, maling eller isolasjonsarbeid.

Godkjenning av AT er en omfattende prosess. Normalt skal de forhåndsgodkjennes dagen i forveien, men i enkelte tilfeller må det skje raskere. For AT1 skal områdeansvarlig først godkjenne, sikkerhetsleder skal så verifisere før den skal godkjennes på ny av plattformsjefen. Alle AT1 blir gått igjennom på et felles ettermiddagsmøte hvor avdelingsledere, lederne for de store kontraktørene, for boring og brønn, HMS-koordinator, sikkerhetsleder og plattformsjef er til stede. Før en jobb starter skal vedkommende som skal utføre jobben først gå til områdeansvarlig som må godkjenne og signere at forholdene i området er klarlagt for å starte arbeidet. Prosessteknikerne er ansvarlig for å sikre at alt arbeid innen sitt område blir koordinert og utført sikkert og i samsvar med arbeidstillatelsen. Dette gjelder for både AT1 og AT2. For AT1 skal områdeansvarlig i tillegg gi beskjed til kontrollrommet at nå starter jobben og registrere det. Kontrollrommet har til en hver tid oversikt over alle aktive AT1, som vises på en egen skjerm. Når jobben er gjort, skal AT-en kvitteres ut igjen fra kontrollrommet.

Vedlikehold i drift

Som en del av omorganiseringen etter fusjonen mellom Statoil og Hydro ble det innført en ny driftsmodell på alle Statoils plattformer. Vedlikeholdsdelen under D&V har noen få ansatte, men her er det et tett samarbeid med Planvedlikehold (PV). Det ble delt opp i en D&V-avdeling og en PV-avdeling. Ifølge driftsmodellen skulle alle plattformene organiseres likt, men det er likevel variasjoner. Mens en på Statfjord har valgt å la PV styre vedlikeholdsressursene i det daglige, har andre valgt et system med klarere deling hvor D&V styrer sine ressurser også i det daglige. Det er også variasjoner mellom de tre statfjordplattformene, men i hovedsak gir PV-leder oppgavene til alle vedlikeholdsutøverne i det daglige, uavhengig av om de ansettelsesmessig ligger under D&V eller PV. D&V har kun vedlikeholdsansvaret ved kritiske eller høyprioriterte jobber, korrektivt vedlikehold som må utføres for enten å unngå tap av produksjon eller tap av sikkerhet. Da kan D&V trekke på ressurser i PV.

Avdelingen har også en laboratorietekniker som sjekker kvaliteten på all olje, vann og gass på plattformene. I tillegg kommer en stilling som fagansvarlig. Den fagansvarlige er ikke mellomleder eller formann i tradisjonell forstand. Det ligger ikke personalansvar eller ressursstyring til stillingen, men vedkommende skal være en ressurs på fagområdet og ha en viss koordineringsfunksjon med tanke på planjobbing.

Historisk utvikling

Uansett omorganiseringer i Statoil og på plattformene er det de samme arbeidsoppgavene som må utføres. Tjue år tilbake i tid var det flere folk til å ta seg av driften og de var mer splittet opp i fagavdelinger. Organisasjonene var mer hierarkisk med seniorer som fungerte som arbeidende formenn. I 1990-årene var trenden å slå sammen avdelinger og mot slutten av tiåret forsvant seniorene. Drift og vedlikehold ble flatt organisert under lederne. Like etter årtusenskiftet forsøkte man seg på «Industriens beste driftsoperatør» (IBD), en lagmodell hvor driftsoperatører og vedlikeholdsteknikere skulle arbeide sammen i selvstyrte lag. Statfjord var ikke moden for denne type løsning og laget en ny inndeling som på mange måter ble forløperen til den nye driftsmodellen Statoil innførte for alle sine plattformer etter fusjonen med Hydro. Det skulle være en grunnbemanning som besto av drift og noe vedlikehold, som senere ble D&V og en gruppe som gikk under navnet Prosjektbasert vedlikehold, som i driftsmodellen ble til PV. Den nye driftsmodellen innebar tilbakeføring av stillingen som fagansvarlig, en etterlevelse etter seniorstillingen. På Statfjord hadde de hatt en driftsassistent som var delaktig i planlegging og de fikk aksept i Statoilsystemet til ikke å legge personalansvar på fagansvarlig, men fristille rollen til langsiktig planlegging og som fagressurs som kunne veilede sine kollegaer i faglige spørsmål.

På Statfjord i dag blir den enkelte gitt et stort ansvar. Hver enkelt må selv skrive AT-er, skaffe delene og verktøyet som trenges for å utføre en jobb, i motsetning til tidligere da seniorene – eller de arbeidende formennene – ordnet alt og teknikerne kun utførte jobben etter instruks.

I dag styres mye av arbeidet gjennom et såkalt APOS-system og en A-standard. APOS er Statoils system for styrende dokumentasjon som ble tatt i bruk høsten 2009. APOS, som står for arbeidsprosessorientert styring, ble adoptert fra det gamle hydrosystemet og er et styringssystem som skal synliggjøre roller og ansvar og danner et helhetlig bilde over arbeids- og informasjonsflyt. A-standarden går ut på at den eller de som skal utføre en jobb selv skal være med å vurdere risikoen og finne løsninger som kan eliminere eller reduserte risikoen, også kalt «lagets vurdering»

58+ er en utfordring

Statfjord og særlig Statfjord B ble hardt rammet av fusjonene mellom Statoil og Hydro, den nye driftsmodellen og den såkalte 58+, en avtale om at alle som var 58 år eller eldre i 2008 (født i 1950 eller tidligere) kunne gå av med tidligpensjon med 70 prosent lønn. Det var mange i denne aldersgruppen på Statfjord, særlig i drift. Plattformsorganisasjonen mistet mye kompetanse og sliter ennå med å erstatte tapet. (OBS! Artikkelen er flere år gammel.) Det viser også at utskiftningen av personell har vært liten tidligere.

D&V-lederne

Det er til enhver tid to D&V-leder på hver av de tre Statfjordplattformen. Den ene – kalt operativ leder – arbeider fra seks på morgenen til seks på ettermiddagen og den andre – administrativ leder –fra tolv på dagen til midnatt. Operativ leder styrer driften hele sitt skift, og fokuserer i første rekke på dagen og morgendagens drift. Administrativ leder overtar det operative ansvaret etter klokken seks på kvelden, men bruker tiden før det på administrative oppgaver og er i større grad fokusert på planlegging i lengre perspektiv. Lederne bytter ut en person hver uke. Den første uken de er ute fungerer de som administrativ leder før de går over som operativ leder i uke to.

Hav og land – hand i hand

I statoilsystemet finnes en egen enhet – offshore fagsenter (OFS) – som supplerer fagfolk til plattformen etter behov. Trenger en av statfjordplattformene ekstra ressurser enn modellen skulle tilsi, på grunn av høyt fravær eller høyt aktivitetsnivå, kan aktivitetsstyrt personell på land «låne» ut ressurser. Det kan være en utfordring for drift å få personell fra land som ikke kjenner plattformene. En prosesstekniker trenger gjerne tre turer før vedkommende kan ta selvstendig ansvar for sitt område. Er det stadig nye folk som sendes fra land, blir mye ressurser låst i opplæring.

Speilorganisasjon

I 1980-årene var plattformene selvforsynt både med drifts- og vedlikeholdsressurser, samt en del ingeniørtjenester. Gjennom stadig forbedret og forenklet kommunikasjon kunne flere og flere stillinger overføres til land. I dag har drift og vedlikehold en egen «speil-organisasjon» med egen D&V-leder, fagansvarlige, planleggere, drift- og vedlikeholdsingeniør for hver plattform på land. Landorganisasjonen støtter opp under den daglige driften. De har også hovedansvaret for planlegging av både vedlikehold og drift av plattformen og blir ledet av en operasjonsleder. For å ivareta samarbeidet blir det holdt daglige videokonferanser og hver stilling offshore har jevnlig dialog med tilsvarende stilling på land. Samtidig er det sentralt at lederne i landavdelingen kjenner plattformen den jobber mot, og det er derfor innført en rullering hvor alle D&V-ledere må ha et år på kontoret på Vestre Svanholmen i Stavanger hvor statfjordavdelingen har sine lokaler.

Senfase

I den perioden Statfjordfeltet har vært igjennom fra 2005 til 2012 med senfaseprosjektet har det vært nødvendig med mye ekstra ressurser. Prosessanleggene på alle tre plattformene har blitt bygget om slik at de skal være tilpasset den framtidige situasjonen med mye gass. I og med at plattformene har vært i full drift i hele perioden har det vært belastende for prosessteknikerne. Men selv når prosjektet er ferdigstilt, er ikke ombyggingsfasen nødvendigvis ferdig. På grunn av senfase og de store ombygningene har en del annet arbeid med vedlikehold, modifikasjoner og utskiftninger av utstyr og fasiliteter som ikke har vært direkte berørt av senfase, blitt utsatt. Dette arbeidet starter fra 2012 og med de allerede planlagte og godkjente prosjektene er ordrebøkene for både vedlikehold og drift, fulle i lang tid framover.