Catering

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Oljehistorien er ofte en beretning om arbeidet på boredekk eller i prosessen, om boremannskapet og de som arbeider i produksjonen. De som bor midt ute i havet og jobber for å få oljen opp og sendt til land. Men hvem er det som gjør rent og hvem er det som lager maten?
— Julen på Statfjord A, 1990. Foto: Hilde Hysing-Dahl/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum
catering
Ingvild Helgesen serverer kaker til «kaffesjappene». Foto: Hilde Hysing-Dahl/Norsk Oljemuseum

Det er catering, eller forpleiningsansatte, en av de største gruppene i antall ansatte på statfjordplattformene. Catering kommer fra det latinske ordet accaparte som betyr å skaffe mat, besørge renhold og skaffe underholdning – en god beskrivelse av arbeidet til en forpleiningsansatt på norsk sokkel.

De forpleiningsansatte var med på Statfjordfeltet helt fra begynnelsen, faktisk var de på plattformene allerede under slepet ut i havet. Også på turen ut til feltet trengte mannskapet som var med mat, drikke, rent dekketøy og rene senger.

De første årene på Statfjord A under ferdigbyggingen og oppstarten, var hektiske, også for catering. 1400 mann skulle ha varm mat fire ganger i døgnet i tillegg til annen servering og det skulle gjøres rent etter dem og skiftes sengetøy.

Arbeiderne bodde på plattformen og de to flotellene som lå ved Statfjord A med broforbindelse. Det var egen forpleining på flotellene, og de hadde det muligens noe enklere. Der var det ikke en byggeplass, selv om det var et verksted der.

Menyen en tilfeldig dag i april 1979:[REMOVE]Fotnote: (Stavanger Aftenblad 28. april 1979)

Frokost:
Kokte og stekte egg, omelett, pannekaker, pølser, fiskeboller, karbonadekaker, havregrøt, bønner, bacon, hermetiske tomater samt kokte og stekte poteter.

Lunsj:
Blomkålsuppe, får i kål, hakkebiff, kokt ørret, tre sorter grønnsaker, samt ris og tre typer poteter.

Middag:
Kalvefilet, kalkun, stekt kveite, tre sorter grønnsaker, tre sorter poteter og ris.

Nattmat:
Gryterett, pytt i panne, snitsel, stekt rødspette, egg og bacon, poteter og grønnsaker. Foruten varmmaten ble det servert 12-15 fat med forskjellig varierte koldt retter til hvert måltid: Spekeskinke, kokt skinke, røykeskinke, røkt ørret, kokt ørret, friske reker, kylling, kalkun, roastbiff, svinestek, salami, fårepølse, kalverull, okserull, kokte egg, dessertoster, brune og hvite oster, honning, sirup og varierte typer smøreoster. Forskjellige sildesalater, rekesalat, italiensk salat, russisk salat og friske grønnsaker. Remulade, majones, forskjellige syltetøysorter, asparges, sjampinjong, paprika, chili, sweet potatoes, kapers, sølvløk, sylteagurk ol.

Dessert:
Geleer, vaniljepudding, karamellpudding, fløterand, fromasj, bløtkake, hermetiske frukter, fersken, ananas, fruktcocktail og krem.

Drikke:
Melk, appelsinjuice, eplejuice, tomatjuice, grapefruktjuice, rød og gul saft, tea og kaffe.

Frukt:
Epler, pærer, bananer, appelsiner, meloner og druer.

Mellom måltidene serveres:
Wienerbrød, toscanakaker, fyrstekaker, formkaker, kransekaker og boller i flere varianter.

Når det blåste storm på feltet, ble broene som forbandt flotellene til plattformen tatt inn. Det kunne skje på kort varsel. De som da var på jobb på Statfjord A kom seg ikke tilbake og da var det flere enn de normalt 400 som bodde på plattformen som måtte ha mat.

Catering fikk ikke nødvendigvis beskjed før arbeiderne sto i kantinen i bare sokkelesten (Det var ikke lov å gå med arbeidssko og kjeledress inn i kantinen). Da var det bare å hente karbonader i fryseboksen og gjøre det beste utav det.[REMOVE]Fotnote: Intervju med ESS – Rolf Nesheim, Osvald Skråmsto, Stein Rune Kallekleiv, Børge Hansen 14. april 2011 av Trude Meland, Norsk Oljemuseum.

Det har alltid blitt stilt høye krav til maten, og de første årene var kravene skyhøye. Det skulle serveres biff til hvert måltid og maten som var på koldtbordet kunne ikke settes ut to ganger. Alt som ikke ble spist av kjøttpålegg, salat, fisk og kylling, ble kastet. Det ble det etter hvert slutt på.[REMOVE]Fotnote: Intervju med ESS – Rolf Nesheim, Osvald Skråmsto, Stein Rune Kallekleiv, Børge Hansen 14. april 2011 av Trude Meland, Norsk Oljemuseum. Siden det var folk fra mange nasjoner representert måtte kostholdet være variert.

De hygieniske forholdene på kjøkkenet og i matlagrene ble nøye kontrollert av sykepleierne.[REMOVE]Fotnote: Intervju med ESS – Rolf Nesheim, Osvald Skråmsto, Stein Rune Kallekleiv, Børge Hansen 14. april 2011 av Trude Meland, Norsk Oljemuseum. Det ble tatt stikkprøver av bestikk og serviser med kjemisk testing for å avsløre om proteiner eller stivelse hang igjen etter vask. Med jevne mellomrom ble hele boligkvarteret kontrollert for å påse om det var rent og ryddig. Sykepleieren gikk da med hvite hansker og sjekket på lister og bak lampeskjermer. I vaskeriet ble vanntemperaturen i vaskevannet kontrollert og det ble målt om vaskeprogrammet varte så lenge det skulle. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene. Av og til kunne de ansatte i forpleiningen føle at det gikk litt langt, som under en inspeksjon på kjøkkenet hvor kokken sto og banket biff og fikk skriftlig rapport fordi det var blod på veggen.[REMOVE]Fotnote: Intervju med ESS – Rolf Nesheim, Osvald Skråmsto, Stein Rune Kallekleiv, Børge Hansen 14. april 2011 av Trude Meland, Norsk Oljemuseum.

Mange oppgaver

Det er lett å tenke på mat, servering og vask av lugarer når en snakker om forpleining, men det var flere andre oppgaver som også tilfalt avdelingen. De første årene ble arbeidsoppgavene inndelt i kategorier. Inndelingen gjaldt både på plattformene og på flotellene.

catering,
Skalldyraften på Statfjord A-plattformen. Foto: Hilde Hysing-Dahl/Norsk Oljemuseum

Kjøkkenet / byssen:
Her ble det tilberedt kald og varm mat, det ble bakt brød og kaker, og de som jobbet her var selv ansvarlig for mindre renhold. Varmkokken var ansvarlig for alt som skulle kokes og stekes. To kaldkokker sto for skjæring av kjøttpålegget, laget salater, skar opp kalkun og annet som hørte til det daglige koldtbordet som ble satt fram til alle måltid. De pyntet dessuten dessertene. Denne jobben var mindre attraktiv enn varmkokk.

På kjøkkenet var det også en baker, og på flotellene var det i tillegg en konditor som sto for kakebaksten. To ganger i døgnet skulle det bæres ut kaker til alle kafferom på plattformene. Konditoren var alene på skiftet og måtte bake brød og kaker for opp til 200 personer i tillegg til tillaging av forskjellige desserter.

Ved måltidene ble maten satt fram slik at arbeiderne på Statfjord kunne forsyne seg med det de ønsket.

Et unntak var på Safe Gothia som var flotellet tilknyttet Statfjord B. Her måtte varmkokkene servere den varme maten fra en egen disk. Flotellet var registrert i Sverige og ble styrt etter gjeldende svenske forskrifter.

Skrubb:
Skrubben var tilknyttet kjøkkenet og der ble alle poteter og grønnsaker vasket og skrelt. Her foregikk også vask av alt utstyret som ble brukt på kjøkkenet. De som jobbet i skrubben var i tillegg selv ansvarlige for vask av hele skrubbområdet og tømmingen av avfallet fra kjøkken og skrubben.

Kantine / Messe / oppvask:
Arbeidet gikk ut på å vaske opp etter alle måltider og renhold av oppvaskområdet og messen. Dispensere med all mulig drikke som melk, juice, brus, kaffe og te måtte fylles på, det samme med tallerkener, glass, bestikk og kopper. I tillegg måtte mat etterfylles. De som arbeidet i messen og oppvasken sto også for proviantering til messen.

En gang i uken skulle alle blanke flater poleres. Stort sett arbeidet det to stykker på dagskiftet, hvorav under måltidene den ene sto i oppvasken og den andre ryddet og bar dekketøy, men den ene på nattskiftet måtte klare seg alene. Det var arbeidskrevende særlig til frokost og middag hvor både dagskift og nattskift skulle spise.

Privattøyvaskeri:
Det var to former for vaskeri på plattformene, et privattøyvaskeri og et grovvaskeri. Alle om bord hadde mulighet til å levere inn sitt private tøy og hente det vasket, tørket, brettet og plassert i hyller når de var ferdig på jobb. I tillegg ble håndklær, kluter, arbeidstøy for cateringansatte og kjeledressene til Mobil-ansatte vasket her.

De ansatte skulle i tillegg sørge for at selve vaskeriet var rent, samt lintøyskapene og omkledningsrommene. Skittent sengetøy skulle registreres for ilandsending. Alt sengetøy ble vasket på land og sendt ut igjen med supplybåter.

Nattskiftet på privattøyvaskeriet kjørte også film i kinoen på kvelden. På Safe Gothia var privattøyvaskeriet og grovvaskeriet felles, dermed måtte de ansatte der også vaske kjeledressene til produksjonsarbeiderne og borefolkene som bodde på flotellet.

Grovvaskeriet:
Her ble kjeledresser, kluter og hansker vasket. På Statfjord A og B besørget de også kaffebaren i boreområdet. De sto for rengjøring av omkledningsrom, kaffebaren og kontoret til borepersonellet og på Statfjord A vasket de også gulvløperne.

Rengjøring av lugarer:

catering,
Forpleiningsassistent ordner køyestrekken i en av lugarene på Statfjord A på slutten av 1970-årene. Foto: Odd Noreger/Norsk Oljemuseum

Det var ikke bare vasking av lugaren som tilfalt forpleiningsassistentene. I tillegg måtte de vaske lintøyskapene, lagerrommene, bøttekott i en eller flere etasjer avhengig av arbeidsmengde i hver etasje. De skulle rengjøre oppholdsrom, kontorer og i enkelte tilfeller trapper.

Sengene ble redd opp hver dag og sengetøyet skiftet en gang i uken, eller når en ny person kom inn. Håndklær skulle skiftes daglig og såpe skulle etterfylles, gulvene og badet ble vasket daglig og vaskede klær ble lagt på plass.

At det de første årene var en del sniffing om bord merket catering på håndklærne på lugarene. Ofte kunne en se på lugarene hvem som bodde der. Lugarene til amerikanerne og damene var de verste, hos amerikanerne var det skittent og hos damene lå sminke, klær og andre ting ofte strødd utover. Gutta var stort sett flinkere til å rydde.

I dag blir lugarene vasket etter behov eller hver andre til tredje dag. Sengene blir ikke automatisk skiftet på en gang i uken, men ved hvert skifte av person. Eller den enkelte som bruker lugaren kan gi beskjed eller gjøre det selv. Rent sengetøy kan alle finne i skapene i gangen. De fleste dusjer hver dag og behovet for rent sengetøy er ikke så stort lengre.

Vaskingen av lugarene har alltid vært tungt arbeid, men etter hvert ble rommene innredet etter mer ergonomiske prinsipper. Det har lettet arbeidet og hjulpet noen rygger, men fortsatt er lugarvask fysisk krevende for kroppen.

Service:
De hadde ansvar for det daglige renhold av diverse rom, trapper, toaletter, garderober og ganger i boligkvartalet.

En vanlig dag fortonte seg slik:

8.00 -9.00 Renhold av radiorom, tårn og heis, samt toalettene tilhørende messe og kjøkkenpersonellet.
9:15-11.00 Vask av skifterom / garderobe, toaletter og gang utenfor dette området. Spyling av gulvene og skapene skulle støvtørkes.
11.00-12.00 Matpause
12-13 Vasking av hovedkontor, toaletter og tilhørende gang. Søppeltømming, påfylling av toalettartikler og supplering av kaffe til kontorer.
13-17 Vask av avgangshall, ankomsthall og dispatcherskontor og toalett. Støvsuging av trapper ned til 2. etasje og vask av trapper ned til serviceetasje. Flekkvasking av vegger i gangen og vasking og polering av stålbeslag, samt støvtørking av skap.
17-18 Matpause
18-19 Vasking av askebeger på hvilerom og utenfor proviantrom. Supplering av rekvisittlager, kaffe til kontorene.
19-19:30 Vask og flekkvask av proviantområdet.
19:30-20 Filmkjøring

Kaffebar:
8-9:30 Hente kaker fra Polymariner eller Safe Gothia, lage kaffe, fylle dispensere med drikke, rydde kaffebaren.
9:30-11 Renhold av kontorer og toaletter, samt rydding av kaffebaren.
11-12 Matpause
11:30-14 Vask av vedlikeholdsavdelingen, kontorer og toaletter
14-14:30 Hente kaker fra flotellene.
14:30-18 Vask av telecom, støvsuging, søppeltømming og flekkvask etter behov.
18-19:30 Kaffebaren stengt. Vask av gulv, bord, benker og noe flekkvasking. Påfyll av dispensere.
19:30-20 Renhold av toalettcontainere i produksjonen.

For de som arbeider natt så den stort sett slik ut:
20:30-22 Hente kaker på flotellene. Lage kaffe og etterfylle dispensere og rydde kaffebaren.
22-23 Renhold kontorer, toaletter, gulv i kontrollrom og tømme søppel.
23-24 Matpause
24-06 Boning, sjamponering og annen rengjøring etter instruks fra arbeidsleder
06-08 Kaffebaren stengt. Vask av gulv, bord, benker og etterfylle dispensere. Vask av toalettcontainere i produksjonen.

catering,
«God morgen, onkel Jan!!» kanskje det vanket kaffe på sengen denne morgenen. Foto: Hilde Hysing-Dahl/Norsk Oljemuseum

Selv med hektiske dager ble service prioritert. Det var catering som gikk rundt og purret og vekket de trøtteste på morgenen, gjerne med en kopp kaffe på sengen. Og noen av personellet fikk litt mer service enn andre. Favorittene kunne få ikke bare kaffe, men også frokost på sengen.

Ikke all service var med gode intensjoner. Det fortelles om en episode der en dame i cateringen skulle inn med frokost til en mann. Han hadde fått en ny romkamerat som lå i underkøyen, og med to på rommet måtte begge få mat. Bare på skøy hadde damen bare lunket egget til mannen i overkøyen, men ikke kokt det. Mens nykommeren lå med hode på utsiden av sin seng og nøt sitt egg og toast, kakket mannen i overkøyen sitt råe egg og innholdet rant ut og ned i nakken til mannen under. Slike episoder kan nok alle som jobbet i catering på Statfjord de første årene fortelle mange av.

Renholdsleder og ekstra:

catering,
Rengjøringstrallen med tilhørende remedier, er det viktigste redskapet når Karine Knudsen skal klare å rekke over sine 36 lugarer på hvert eneste 12 timers skift. Foto: Leif Berge/Equinor

Disse utførte større renholdsoppgaver som flekkvask av vegger og tak, sjamponering, boning av forskjellige steder. De hjalp dessuten til med proviantering. De overtok arbeidsoppgaver ved sykdom eller ved behov. Renholdsleder skulle også ha overoppsynet med renholdet og tilrettelegge og koordinere arbeidet samt å være ansvarlig for alt utstyr som trengtes. Vedkommende skulle også være behjelpelig med opplæring av nyansatte.

Proviantinntak:
Provianten ble bestilt av stuerten om bord og ble levert i containere fra supplyskip to ganger i uken. Den ble lastet om fra europaller til traller før den ble transportert til lageret. Stuerten var ansvarlig for bestilling av provianten. Lister over alt som trengtes ble levert telegrafisten som skrev den over på faks eller hullkort. Stuerten hadde i tillegg et ansvar for at kiosken, hvor det var salg av toalettsaker, sjokolade, tobakk, ukeblader og andre personlige remedier, var betjent.[REMOVE]Fotnote: Remøe, Svend Otto og Tønnessen, Tor (red.): Cateringarbeideren i Nordsjøen. Rogalandsforskning 1982.

Selskaper

catering,
Julebordet 1982. Foto: Hilde Hysing-Dahl/Norsk Oljemuseum

Forskjellige selskaper har hatt kontrakten på catering på Statfjordfeltet. De ansatte merket ikke mye til det. Det kom ny logo og nye brevhoder, men jobben forble den samme. Selv om selskapene skiftet på å ha kontrakten, var mannskapet det samme. Ved et kontraktørbytte fikk de ansatte tilbudet om å følge selskapet og få jobb et annet sted eller å bli på Statfjord og arbeide for et nytt selskap. De fleste var mer knyttet til arbeidsstedet enn til selskapet og ble.

Det første året fra Statfjord A ble slept ut til november 1978 var det Christiania Dampkjøkken som sto for mat og renhold både på Statfjord A og begge flotellene som da lå der; Polymariner og Nortrym. I november 1978 mistet de kontrakten til SAS Catering[REMOVE]Fotnote: SAS Catering har skiftet navn til SAS Service Partner AS, Scandinavia Service Partner AS, Eurest Offshore AS, Eurest Support Service AS, ESS Offshore AS. Selskapet var heleid av Scandinavian Airline System SAS fram til 1993 da det ble kjøpt opp av Compass Group Plc. som hadde den fram til november 1981 da Norske Chalk A/S overtok. Dette falt sammen med at Statfjord B var kommet på plass.

Den første tiden hadde Norske Chalk A/S kontorene sine ved heliporten på Flesland. Alle kom innom på en kopp kaffe og samholdet ble tettere. Etter hvert flyttet de ut til egne lokaler på Kokstad hvor selskapet eide bygget og hadde en egen skipshandel tilknyttet. Alle varer som skulle til Statfjord ble hentet fra denne. Selv om lokalene lå lengre fra flyplassen, var kaffebesøkene fortsatt hyppige.

Rundt år 2000 ble både skipshandelen og kontorbygget solgt og selskapet flyttet inn i leide lokaler i sentrum. De som før kom innom for en prat, sluttet mer eller mindre med det. I dag er det i hovedsak «de gamle» som en gang i blant stikker innom hovedkontoret i Bergen.

Eurest Support Services AS

SAS Catering skiftet i 1993 navn til Eurest Support Services AS (ESS). Norske Chalk ble i 1999 integrert i Eurest. Selskapet har siden skiftet navn til ESS Support Services AS og er per 2010 Norges største selskap innen offshore- og anleggscatering, bedriftsforpleining, kantinedrift og facility management. 810 ansatte i selskapet jobber offshore, hvorav 440 er kvinner. Gjennomsnittsalderen er på 48 år.

catering,
Andreassen i Slappen (Kiosken)Foto: Hilde Hysing-Dahl/Norsk Oljemuseum

Ansatte

De første årene var det stor utskiftning av mannskap, men enkelte ble værende lenge. Noen av dem som jobber på feltet i dag, 2011, begynte allerede i 1977 og 1978.

Det var omtrent like mange kvinner som menn som arbeidet i catering på Statfjord de første årene, men det var store forskjeller på hvilke jobber de hadde. Blant servicearbeiderne fantes de aller fleste kvinnene; rengjøring av lugarer, messe, vaskeri. De rullerte mellom disse jobbene og skiftet fra uteperiode til uteperiode. Blant bakerne var det bare menn og blant kokker, både varm- og kaldkokker og arbeidsleder var det i hovedsak menn som dominerte.

Sluppen

Gjennomsnittsalderen var lav, mange var under 25 år og de fleste var ufaglærte. Bare blant kokker og bakere var det overrepresentasjon av faglærte. I den tidligste tiden var det vanskelig å få tak i folk til cateringen og folk ble nærmest tatt rett inn fra gata. Det førte til en del problemer og stor turnover. Etter hvert ble det rift om jobbene og utskiftingen av personell ble nesten null. Det er mellom 70 og 80 cateringansatte på Statfjordfeltet, som har mottatt Norges Vels fortjenestemedalje.[REMOVE]Fotnote: Medaljen for lang og tro tjeneste er en privat norsk utmerkelse for langvarig tilsettingsforhold som tildeles av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Den ble innstiftet i 1886. Medaljen kan tildeles ansatte i både privat og offentlig sektor. Inntil 2004 var kravet sammenhengende ansettelse hos samme arbeidsgiver i 30 år. Dette er senere moderert slik at også ansettelse med avbrudd kan kvalifisere, såfremt arbeidstakeren har vært i tjeneste hos samme arbeidsgiver i minst 30 år. Arbeidsgiver søker Selskapet for Norges Vel om medaljen og står for overrekkelsen av den. Medaljen for lang og tro tjeneste er ikke en offisielt anerkjent utmerkelse og figurerer derfor ikke Kongehusets rangeringslisten over norske ordener og medaljer.

De første fem til ti årene var slitsomme for de cateringansatte. Fra midten av 1980-tallet ble det roligere. Som flere av de ansatte sa – da gikk det bare oppover for forpleiningen. Det var mer penger til rådighet, de ble i større grad respektert for jobben og fikk anerkjennelse for miljøet de skapte.[REMOVE]Fotnote: Intervju med ESS – Rolf Nesheim, Osvald Skråmsto, Stein Rune Kallekleiv, Børge Hansen 14. april 2011 av Trude Meland, Norsk Oljemuseum.

Invitasjon til temakveld

Det ble arrangert temakvelder – viltaftener, skalldyrkvelder, meksikanske happenings. Det sto i kontrakten med Statoil at slike kvelder skulle arrangeres. Smalahovelag var en av mange typer kvelder som ble laget i stand. Smalahove og Brigg som ble sendt fra land sammen med en ekspert på delikatessen og som kunne fortelle om både bakgrunn for retten og hvordan den best kunne spises. På slike kvelder var det catering som sto for mat og rydding, men de forskjellige selskapene – både operatør og leverandører sto for arrangementet. Hvert selskap fikk en tilstelning hver.

På Statfjord A ble det arrangert skiskytterrenn i påsken, hvor de gikk på rulleski – med mopper under for at det ikke skulle gå for fort – gjennom kantinen og hadde pilkast på ballonger, både liggende og stående. Og en gang i blant kom artister og andre entertainere ut på plattformene for å lage stemning og bryte opp en relativt ensformig hverdag.[REMOVE]Fotnote: Aftenposten 23. juli 1983. Wenche Foss

Kampene

De første årene var det flere arbeidskonflikter på Statfjord hvor catering sto i hovedsete. Det er ikke til å komme vekk fra at catering var en av gruppene offshore som sto nederst på rangstigen. Selv om de tjente mer enn sine brødre og søstre på land var de lavtlønt sammenlignet med andre kolleger på plattformene.

Allerede i 1978 gikk NOGMF – Norsk olje- og gassmedarbeiderforbund som organiserte de ansatte i Christiania Dampkjøkken på Statfjord – til streik for høyere lønn og offshoretillegg for cateringansatte. Det gikk til tvungen lønnsnemd, noe som førte til en punktdemonstrasjon i to og en halv time en morgen – ingen fikk servert frokost.

I 1979 var det duket for nye aksjoner for å få samme lønns- og skatteforhold for de som arbeidet på selve statfjordplattformen og de som utførte sitt daglige arbeid på flotellene. Senere ble det også gjennomført aksjoner for sykelønn og mot matskatt.

I 1983 gikk de cateringansatte til kamp mot omdisponeringer og oppsigelser. På denne tiden var de ansatte i Norske Chalk. Mange hadde vært lengre på Statfjord enn ansatt i Norske Chalk og protesterte mot at selskapet tok utgangspunkt i selskapsansenitet og ikke feltansenitet ved oppsigelser. Løsning ble at feltansienniteten ble indirekte anerkjente. De ansatte fikk en garanti fra Mobil om at de skulle få beholde jobben på Statfjord uavhengig av hvilket firma som hadde kontrakten på forpleiningstjenesten. Siden har det vært flere aksjoner blant de cateringansatte, i hovedsak for bedre lønnsbetingelser.

Statfjordfeltet var i 1980- og 90-årene et svært populært reisemål for politikere og deres gjester og andre selebriteter. For catering betydde det noen ekstra kaffemåltider, men ellers måtte gjestene spise hva personellet om bord spiste, det være seg president Jimmy Carter eller kronprinsesse Sonja.

Forpleining og sikkerhet

I den første perioden ute på Statfjordfeltet var catering i liten grad involvert i sikkerhetsopplegget på plattformene. De var ikke engang med på personelltellingene. Det var ikke krav til sikkerhetskurs for de ansatte.

Fra 1980 og utover deltok catering under evakueringsøvelser med å telle personer, men først fra 1985 ble de direkte involvert og begynte selv å arrangere øvelser. To ganger i året var det forpleiningslederne som måtte tenke ut et senario og stå ansvarlig for gjennomføring.

Den første øvelsen ble arrangert av Rolf Nesheim som på det tidspunktet forpleiningsleder på Statfjord A. Senarioet var brann på kjøkkenet med spredning til resten av boligkvarteret. I april 1979 oppsto det en reell brann i viftene på kjøkkenet. Brannårsaken var overoppheting av stekefett og svikt i termostaten.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Politikammers arkiv; Justissaker. Sak 149/79 Brannen ble da raskt slukket.

Utover 1980-årene måtte forpleiningspersonell også igjennom samme sikkerhetskurs som alle andre offshore-arbeidere. I dag arrangerer ikke forpleiningen som gruppe egne øvelser lengre, men flere av de faste om bord er med i både førstehjelpsteam, bårelag, brannlag og som livbåtførere.

Forpleiningspersonalet har tradisjonelt hatt høyt sykefravær. Ifølge en undersøkelse på Statfjord i regi av Petroleumstilsynet har forpleining noen av de tyngste oppgavene til havs og er derfor en av de mest risikoutsatte gruppene, særlig med tanke på ulike belastningsskader.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad. 13. mai 2009. Renhold blant de tyngste jobbene til havs.

Statfjordplattformene er gamle og renholderne arbeider i et miljø som ikke er tilrettelagt for deres arbeidssituasjon. Det var ingen som tenkte forpleining da plattformene ble designet og interiøret ble bestemt. Men kjøkkenet har vært skiftet ut et par ganger, sist på Statfjord A da et helt nytt kjøkken til 80 millioner kroner kom på plass i 2010. For kokkene var den største utfordringen innen sikkerheten det samme som på alle andre kjøkken – nemlig knivene. Det var vanlig at en fingertupp eller to forsvant. Som det ble sagt kunne en kjenne igjen en kokk på mangel av tuppen på pekefinger. Men på Statfjord var det nulltoleranse for skader og kokkene ble – til en viss frustrasjon – pålagt å bruke hansker når de brukte kjøkkenkniver.

Halvfabrikata

Maten endret seg, både i omfang og innhold. Softismaskinen som var så populær de første årene forsvant, noe catering var fornøyd med. Ikke bare var det et problem å holde den ren, men det gikk så mye softis at halve fryseren ble fylt opp av softismiksen. Argumentet for å fjerne ismaskinen var at den var blitt så populær at den ble et helseproblem. Nå er også den daglige dessertisen forsvunnet, også det under argumentet helse. I dag serveres det is kun to ganger i uken.

Den største motstanden kom likevel da halvfabrikata ble introdusert. De første som protesterte var bakerne og konditorene. De var redde for jobbene – og det med god grunn. Det er verken bakere eller konditorer på Statfjordfeltet lengre.

I 2000 introduserte Statoil et nytt matkonsept bestående av ferdigprodusert vakuumert kjøtt, grønnsaker og sauser. Kokkene var ikke fornøyde med det. De fikk sendt ut ferdige steiker, med sjyen for seg. Meningen var at kokkene skulle smake til og sette sitt personlige preg på maten, men særlig utfordrende var det ikke. Salatene var ferdig kuttede og gasspakkede, brød og kaker var ferdigstekte eller halvstekte og desserter og tilhørende sauser var ferdigproduserte.

Denne måten å behandle maten på gjorde at fargen ble beholdt, det samme gjorde vitamininnholdet, men viktigst var nok at det rasjonaliserte matproduksjonen og var rimeligere. Problemet for mye av personellet på Statfjord var at de opplevde at smaken forsvant og konsistensen manglet.[REMOVE]Fotnote: Bukve, Kari; Alle produkter skal være sunne, fri for skadelige stoffer… Safe Magasinet nr. 7 2001.   Men fortsatt kommer mye av maten på plattformene ut som halvfabrikata.

Publisert 14. november 2019   •   Oppdatert 15. mai 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *