Arbeidsliv på Statfjord
I sitt lange liv har plattformen gjennomgått mange faser, og det har vært omstrukturering av arbeidets organisering og innhold. Mye arbeid er i større grad blitt automatisert, arbeid som tidligere måtte utføres på plattformen, har blitt flyttet til land. Men fortsatt er det om lag 200 personer som har sitt virke der ute.
Strengt hierarki
Arbeidsplassen var det første ti-året organisert i seks til syv departementer som var integrert i en hierarkisk organisasjonsstruktur med forskjellige nivå innen de forskjellige departementene. I departementene var det bare ansatte hos operatøren Mobil. Produksjonsdepartementet og vedlikeholdsdepartementet ble ledet på superintendent nivå, mens marinedepartement og administrasjonsdepartementet hadde supervisor som øverste leder, altså en lavere rangert sjef. Helsedepartementet ble formelt styrt av en sykepleier på land, på nivå supervisor. Også boredepartementet hadde øverste leder på land, men som drilling superintendent. Konstruksjonsdepartementet som var på plattformene til hookupen var ferdig, rapporterte til construction superintendent på land, men ble i det daglige ledet av construction supervisor offshore (manager). Departementene var igjen delt i avdelinger med egne autoritetsstrukturer. Organisasjonen var strengt hierarkisk, og arbeidsoppgavene til den enkelte stilling klart definert.
Eksempel på stillingsinstruks på Statfjord A 1980: Arbeidsbeskrivelse 1980
Elektrisk tekniker / Electrical technician Produksjonsdepartement, Statfjord, Vedlikeholdsavdeling / Production Operation DepartmentOverordnet: Avedlingssjef Elektrisk vedlikehold
Bakgrunn for stilling:
- Utføre nødvendig arbeid med reparasjon og vedlikehold av alt elektrisk utstyr med strømstyrke høyere enn 24 volt og assistere andre i bruk av slikt utstyr for å sikre maksimum sikkerhet og effektivitet. Arbeidsoppgaver:
- Utføre faglig preventivt vedlikehold, reparasjon og noen nye installasjonsarbeider på alt elektrisk utstyr med strømstyrke høyere enn 24 volt, inkludert 120 v, 440 v, 6.0 KV AC systemer. Utstyr vil inkludere motorer, switchgear, transformatorer, strømfordelersystemer og plattformens lifter.
- Assistere i forberedelser og vedlikehold av reservedellager for å dekke forutsett vedlikehold og reparasjoner på utstyr tidligere nevnt.
- Assistere med alt rutine og spesiell loggføring eller studier som er nødvendig, inkludert nødvendig bruk av utstyr, kostnadsanalyser, budsjett etc.
- Opprettholde høy sikkerhetsstandard og komme med anbefalinger for bedre vedlikeholdsprosedyrer.
- Assistere ved sikkerhetsrutiner og spesielle forebyggende tiltak nødvendig for å arbeide med 6.0 KV og 13.8 KV elektrisk system.
- Veilede teknikere, hjelpearbeider og kontraktører som er leid inn for å hjelpe med større reparasjoner.
- Følge godkjente prosedyrer for IAR og PM og prosedyrer i Mobil Accident and Fire Prevention Manual.
- Rapportere klare instruksjoner i IAR og PM. Rapportere klare handover instruksjoner i IAR og PM hvis arbeidet ikke er ferdig.
- Opprettholde god hushold.
- Utføre andre spesielle oppdrag etter krav fra avdelingssjef.
Kontraktører
Om den hierarkiske strukturen i Mobil-organisasjonen på plattformene var kompleks, ble det ikke enklere av at Mobil-ansatte var i mindretall, med om lag 35 prosent av de ansatte. De resterende kom fra forskjellige kontraktørfirma. De største var forpleining, tett fulgt av boreselskapet og selskapet som hadde kontrakt på hjelpeoperasjonene rundt boringen. På Statfjord A gjensto en del bygningsarbeid, noe som førte til at bygningsarbeidere her var den største gruppen blant kontraktørene. Kontraktørarbeidere på Statfjord A 1981:
- Loffland – 42
- Maritime Well Services – 4
- Vest el. Teck – 2
- Dresser – 6
- Flopetrol – 4
- Halliburton – 1
- Eastman – 2
- Schlumberger – 4
- Teleco – 1
- Norske Chalk (forpleining) – 57
- Brownaker – 69
- Teroteck – 45
- PTF/Bergen Cromp. – 6
- SA 3 – 1
- Statoil – 1
- Veritas – 2
- Electro consult – 1
- Statoil/Shell – 1
- GMC – 2
- Andre – 3
Turnus
Alle som arbeidet på Statfjord A gikk i turnusordning, noe som gjorde oversikten enda mer komplisert og uoversiktlig. Mobil-ansatte gikk i hovedsak to uker på, to uker av, to uker på og tre uker av, mens andre gikk ti dager på og ti dager av. De fleste arbeidet dag, fra syv om morgenen til syv på kvelden, men siden plattformen produserte 24 timer i døgnet gikk en del av staben, særlig innen produksjon og boring og catering også nattskift. En del skift trengte overlapping for å sikre kontinuitet og alle kunne ikke reise hjem samme dag. Folk reiste til og fra forskjellige dager, arbeidsstokken ble ustabil og skiftende, folk kom og reiste konstant.
Kompetanse
Virksomheten var preget av mangesidighet når det gjaldt bakgrunn, utdannelse og erfaring. Mobil-ansatte hadde stort sett høy utdannelse eller lang arbeidserfaring, da særlig fra skipsfarten. Det var nesten bare menn blant de Mobil-ansatte og de ble sett på som ledere. Det var operatøransatte, sammen med borer og hjelpeborere, som tjente best. I 1983 var 95 prosent av de ansatte nordmenn, men arbeidskulturen var fortsatt influert av amerikansk organisering, selv om det hadde foregått en fornorskingsprosess. Arbeidsspråket var fortsatt engelsk. De få utlendingene som var igjen hadde i utstrakt grad lederjobber. Det var amerikanere, med enkelte innslag fra Storbritannia og Canada. Den store gruppen mexicanere, spanjoler og portugisere, finner og svensker som hadde preget Statfjord A under bygging og ferdigstillelse på slutten av 1970-tallet var blitt erstattet av nordmenn. Ansatte i boreselskapene var stort sett bare menn, med alder over gjennomsnittet. På Statfjord A utgjorde de hovedvekten av utlendingene på plattformen. I motsetning til boreselskapet var ansatte hos selskapene med kontrakt på støttefunksjonene til boring mye yngre enn gjennomsnittet. Også her fant en bare menn. Innen forpleining var de yngre. Det var omtrent like mange kvinner som menn, og de hadde jevnt over lavere utdannelse og lønn, og dermed lavere status på plattformen. Hovedvekten av kvinnene i den totale arbeidsstokken var ansatt innen forpleining.
Arbeidsliv og fritid
De fleste arbeidet fra syv om morgenen til syv om kvelden og frokosten ble servert mellom halv seks og halv syv, lunsj mellom elleve og ett og middag mellom halv seks og halv åtte. Etter klokken syv om kvelden var tiden for de fleste til fri benyttelse.
Det ble vist film fire ganger om dagen og videoer ble distribuert til de forskjellige oppholdsrommene. På lugarene var det muligheter til å lytte på radio eller musikk. Dagsferske aviser fra hele Norge og også en del utenlandske lå tilgjengelige for alle og biblioteket var rikholdig. Det fantes også muligheter for mosjon.