Brown & Root + Aker = Brownaker

Brownaker var opprettet som et joint venture mellom det amerikanske entreprenørselskapet Brown & Root og norske Aker. Det innebar at selskapene kontrollerte foretaket sammen og de skjøt inn like store midler og de delte kostnadene og fortjenesten likt mellom seg. Avtalen var ikke tenkt som et varig samarbeid, men var inngått for ferdigstillelse av Statfjord A. Selskapet hadde også enkelte oppdrag på Ekofisk og Eldfisk.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Jens Petter Egeland, 2. september 2011, av Trude Meland Norsk Oljemuseum.

Brown & Root

Brown & Root var et multinasjonalt entreprenørselskap, eid av Halliburton Company, med hovedkontor i Houston og underavdelinger over store deler av verden. Brown & Root hadde flere datterselskap rundt om i verden, i tillegg til selskaper som hadde som eneste oppgave å skaffe billig arbeidskraft som de leide ut til andre Brown & Root-firma. Selskapet etablerte seg i Norge allerede i begynnelsen av 1970, for å være med på utbyggingen av Ekofisk, og var etter hvert representert med flere selskap; Brown & Root Nederlandske Antillene (NV), Brown & Root Norge og sist gjennom Brownaker.[REMOVE]Fotnote: Ryggvik, Smith-Solbakken, Gullvåg, Smith-Solbakken, Marie, Gullvåg, Else Wiker, & Norsk petroleumsforening. (1997). Blod, svette og olje (Vol. 3). Oslo: Ad notam Gyldendal: 111.

Brown & Root hadde også en avdeling på Jersey i den engelske kanal, et kjent skatteparadis, Brown & Root Employment Services. Denne avdelingen hadde ansvar for å ansette folk til selskapets mange avdelinger rundt om i verden, men kun overordnede og enkelte nøkkelpersonell var ansatt direkte i avdelingen. Den første kontrakten Brown & Root fikk i forbindelse med byggingen av Statfjord A var teknisk prosjektering og ledelse vedrørende lastebøye, fakkel og rørledninger. Den ble inngått i september 1975.[REMOVE]Fotnote: Moe, J. (1980). Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel : Rapport fra styringsgruppen oppnevnt ved kongelig resolusjon av 16. mars 1979 : Rapporten avgitt til Olje- og energidepartementet 29. april 1980 : 2 : Utbyggingsprosjektene på norsk sokkel (Vol. 2). Oslo: [Olje- og energidepartementet]: 182.

Tre måneder senere overtok de også kontrakten for planlegging, ledelse og utførelse (prosjektering og prosjektledelse) av oppkoblingsarbeidene offshore (hook-up) fra Matthew Hall Engineering, som hadde gjort for dårlig jobb med utrustningen av dekket, og derfor blitt løst fra kontrakten.[5] Mobil anså Brown & Root som best kvalifisert og selskapet overtok kontrakten uten konkurranse.[6] Brown & Root var blitt tilbudt den samme kontrakten tidligere, men hadde da takket nei fordi de hadde fulle ordrebøker. Nå hadde de ledig kapasitet etter å ha fullført arbeider på britisk sokkel.[REMOVE]Fotnote: Moe, J. (1980). Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel : Rapport fra styringsgruppen oppnevnt ved kongelig resolusjon av 16. mars 1979 : Rapporten avgitt til Olje- og energidepartementet 29. april 1980 : 2 : Utbyggingsprosjektene på norsk sokkel (Vol. 2). Oslo: [Olje- og energidepartementet]: 183.

Brown & Root administrerte på Mobil sine vegne en rekke underleverandører, blant annet egne datterselskaper. Det innebar at Brown & Root både var hovedkontraktør og hadde som oppgave å velge og å kontrollere underleverandører, samtidig som Brown & Root sine egne selskaper også var underleverandører. 26. april 1976 ble det nemlig inngått kontrakt med Brown & Root NV om leie av arbeidskraft og utstyr for offshorearbeidene. Heller ikke denne såkalt personell-ressurs-kontrakten var ute på anbud, men Brown & Root garanterte for selskapet.

Det forhold at Brown & Root satt med to store kontrakter ble kritisert fra flere hold, blant annet fra flere lisensmedlemmer som mente at Brown & Root både sto for planlegging, bygging, samt kontroll og godkjenning av egne arbeider, estimater og kostnader.[REMOVE]Fotnote: Hanisch, T., Nerheim, G., & Norsk petroleumsforening. (1992). Fra vantro til overmot? (Vol. 1). Oslo: Leseselskapet. Flere mente at dette var bukken som var satt til å passe havresekken.

I kontraktene med Brown & Root var arbeidets art og omfang kun perifert berørt, mens planlegging og koordinering av materialer og utstyr overhode ikke var nevnt. Det var kun vage formuleringer om at selskapet skulle benytte norske varer og tjenester så fremt de var konkurransedyktige, men det lå ingen forpliktelser til det. Meningen var blant annet at Brown & Root skulle innhente anbud på elektriske installasjoner og instrumentering fra norske firmaer, men selskapet mente denne type underentrepriser ville komplisere prosjektstyringen. Flere firma i Norge reagerte på at kontraktene ikke så ut til å tilfalle norske firma, og tok kontakt med Statoil som igjen la press på Mobil. Mobil tok videre kontakt med Brown & Root og det endte med at kontrakten på elektriske installasjoner gikk til en gruppe norske firma, et joint venture kalt Elcon, med Siemens Norge A/S som ansvarlig hoverentreprenør og koordinator.[REMOVE]Fotnote: Hanisch, T., Nerheim, G., & Norsk petroleumsforening. (1992). Fra vantro til overmot? (Vol. 1). Oslo: Leseselskapet. 396. De andre firmaene var NEBB A/S i Oslo, Stord Elektro A/S, ASEA A/S i Oslo og Sønnico A/S. Kontrakten for instrumentering gikk til SPEC A/S i Oslo.

Aker

Akergruppen hadde vært med på byggingen av Statfjord A fra begynnelsen. De hadde gjennom Aker Offshore Contractors (AOC) stått for utrustingen av skaftene i betongunderstellet og Aker Verft på Stord hadde ansvaret for byggingen av dekket.[REMOVE]Fotnote: Akergruppen var eid 50 prosent av Fred. Olsen. Fred. Olsen var dermed inne med 20 prosent i Brownaker.

Akergruppen var derfor ikke fornøyd med at kontrakten på arbeidet offshore gikk til Brown & Root NV og følte seg forbigått. I tillegg til erfaring med plattformen, mente selskapet å ha kompetanse på offshorearbeider etter byggingen av Beryl A. De hevdet at et norsk selskap ville passe bedre til norske forhold med hensyn til arbeidsdeling, planlegging og skikk og bruk på arbeidsmarkedet og framhevet at Brown & Root riktignok hadde stor erfaring med denne type jobber, men de hadde lite forståelse for norsk arbeidsliv og fagforeninger. Akergruppen la press på både myndighetene og Statoil, som var største eier i Statfjordlisensen, for å få gjennomslag for et større norsk engasjement i utbyggingen. Det ledet til diskusjoner mellom Akergruppen og Brown & Root utover høsten 1976 og opprettelse av et joint venture og i januar 1977 ble Brownaker Offshore AS etablert i Stavanger.[REMOVE]Fotnote: Moe, J. (1980). Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel : Rapport fra styringsgruppen oppnevnt ved kongelig resolusjon av 16. mars 1979 : Rapporten avgitt til Olje- og energidepartementet 29. april 1980 : 2 : Utbyggingsprosjektene på norsk sokkel (Vol. 2). Oslo: [Olje- og energidepartementet]: 184. Våren 1977 ble forhandlingene om hvorvidt selskapet skulle overta kontrakten fra Brown & Root NV innledet.

Brownaker

Det tok tid før Brownaker fikk overdratt kontrakten. Den 22. juli 1977 sendte Mobil en ferdig kontrakt over for signering til Brownaker. Kontrakten var identisk med den Brown & Root NV hadde hatt. Henvendelsen ble besvart med et motsvar fra Brownaker som ønsket et større ansvarsområde enn forutsatt i den opprinnelige kontrakten. Først i april 1978 ble kontrakten undertegnet, nesten et år etter at arbeidet på Statfjord A offshore hadde startet.

Brownaker hadde til tider opp til 1000 mann i sving med installasjonsarbeid samtidig ute på Statfjord A. På grunn av rotasjons- og skiftordningene trengtes det 2,5 mann for hver stilling, så det totale antallet offshorearbeidere sysselsatt av Brownaker var 2500.[REMOVE]Fotnote: Moe, J. (1980). Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel : Rapport fra styringsgruppen oppnevnt ved kongelig resolusjon av 16. mars 1979 : Rapporten avgitt til Olje- og energidepartementet 29. april 1980 : 2 : Utbyggingsprosjektene på norsk sokkel (Vol. 2). Oslo: [Olje- og energidepartementet]: 184. Ifølge kontrakten skulle halvparten komme fra akersystemet og halvparten fra Brown & Root.

Få var ansatt direkte hos Brownaker. Arbeiderne i Brownaker kom fra datterselskap eller underleverandører til Brown & Root eller bedrifter i Akergruppen. De som kom fra Aker hadde sitt ansettelsesforhold i sin respektive Akerbedrift, som Aker Verdal, Tangen verft, Aker Mek i Oslo og så videre og ble leid ut til Brownaker. Hver bedrift hadde en kvoteavtale om hvor mange fagarbeidere av forskjellig slag de til en hver tid skulle forsyne Brownaker med. Bedriftene klarte ikke alltid å fylle opp kvotene ved hjelp av egen arbeidsstokk, og ble nødt til å sende arbeidere de selv hadde leid inn. Hvis akerbedriftene ikke klarte å skaffe nok folk, dekket Brownaker selv opp ved å leie arbeidskraft fra småfirma rundt om i Norge.

Når det gjaldt arbeidsstokken underlagt Brown & Root fungerte det mye på samme måte. Alle elektrikere på Statfjord var egentlig underentreprenører til Brown & Root, samlet i joint venture selskapet Elcon. Arbeiderne som inngikk i elektrikeravdelingen var Brownakerfolk, men hadde sin ansettelse i ”moderbedriften” og var dermed leid ut til Brownaker. Brown & Root-ansatte som inngikk i Brownaker ble formelt regnet som underentreprenører til Brownaker, på samme måte som Akergruppens bedrifter.

Det var mange latinske arbeiderne på Statfjord, arbeidere fra Spania, Portugal og Mexico. De inngikk ikke i arbeidsstyrken til Brownaker, men var hyret inn direkte av Brown & Root, gjennom datterselskapet Brown & Root N.V. (Nederlandske Antillene). Sjøfolkene på «Atlas I», Brown & Root sitt eget kranskip, som første sommeren lå på feltet for å foreta modulløfting, hadde ansettelse i Panama med betingelser basert på Panamas liberale lovverk. Ingeniører, administrasjon og tekniske spesialfunksjoner ble stort sett dekket opp av engelskmenn ansatt i Brown & Root UK Ltd. Formannssjiktet besto i hovedsak av amerikanere ansatt i moderselskapet og utleid til Brownaker, men de var et lite og eksklusivt mindretall.

Brownaker var delt opp i flere avdelinger med hvert sitt fagområde. Hver avdeling ble ledet av en General Forman, som over seg hadde en Assistent Superintendent og over der igjen en Superintendent, som var Brownakers øverste leder på Statfjord . Hver avdeling besto av flere arbeidsgjenger på ti til tolv mann, hver gjeng ledet av en formann.

Brownakers arbeidsorganisasjon ble ledet av ”Brown & Root Project Management” som besto av ingeniører innen forskjellige fagdisipliner, underlagt Mobil sin utbyggingsavdeling på Statfjord A.[REMOVE]Fotnote: Godø, H. (1980). Plattformutbygging til havs (Vol. Nr 11-1980, Sosialdepartementets sammendragsserie (rapportsammendrag : trykt utg.)). Oslo: Sosialdepartementet: 72. 

Organiseringen av arbeidet på Statfjord A var med andre ord meget komplekst og preget av en sterkt hierarkisk modell. Det ble styrt gjennom et utstrakt entreprisesystem, med en detaljert arbeidsdeling. Organisasjonen var bygget slik at hver posisjon ble gitt bestemte oppgaver, rettigheter og plikter.