Statfjord A

person Av Harald Tønnesen og Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
Statfjord A står på 145,3 meters vanndyp i sentrum av Statfjordfeltet. Plattformen var den fjerde Condeep-plattformen som ble bygget. Den består av en nedre betongkonstruksjon som bærer en dekkskonstruksjon i stål. Dekket ble bygget av Aker Stord og koplet sammen med betongunderstellet i Digranessundet.
— Statfjord A-plattformen med de to boligplattformene Nortrym og Polymariner. Foto: Statoil på vegne av Statfjord-gruppen
© Norsk Oljemuseum
støping av a-en,
De tre skaftene er ferdig støpt. Sementblandeverket kan ses i venstre hjørne. Foto: Norwegian Contractors//Norsk Oljemuseum

Betongkonstruksjonen, som ble bygget av Norwegian Contractors i Hinnavågen i Stavanger, består av 19 celler ordnet i en konsentrisk formasjon. De fleste av disse cellene brukes som oljelager. Tre celler danner fundament for skaftene som bærer plattformdekkene som er av stål. Plattformen ble tauet ut på feltet i 1977 og satt i produksjon i november 1979.

Den totale høyden på plattformen fra sjøbunnen til toppen av boretårnet er 254 meter.

Eksport av olje gikk via en lastebøye som ble installert noen hundre meter fra plattformen. Opprinnelig var dette et svingende fagverkstårn med en lossearm (ALP). Den ble senere erstattet med en spesialutviklet bøyeløsning fra Ugland-Kongsberg (UKOLS).

Borerigg

Boreriggen består av et tårn og boremoduler for blant annet slambehandling og rørlager. Brønnene er plassert i to av betongskaftene som holder dekket oppe. Det er 42 brønnslisser i begge boreskaftene til sammen. Det er boret produksjonsbrønner og brønner for både gass- og vanninjeksjon. Gjennomsnittlig boredybde er på mellom 2500 og 2800 meter. Boretårnet går på skinner og kan skyves over de forskjellige brønnene ved hjelp av hydrauliske jekker.

Plattformdekket

Dekket er 86,2 meter langt og 83,6 meter bredt med en grunnflate på 5000 kvadratmeter og en gulvflate på 21 000 kvadratmeter. Dekkets totalhøyde er 43,2 meter opp til helikopterdekket og den laveste høyden over vannet er 28 meter.

Kjellerdekk

Statfjord A,
Kjellerdekk

Det nederste ståldekket kalles kjellerdekket og det bærer resten av overbygget. Det er delt i individuelle seksjoner med doble skott som en integrert stålkonstruksjon. Avbrenningsbommen (Flare Boom) stikker ut 116 meter i 45 graders vinkel fra østsiden av kjellerdekket (Øst er høyre side på bildet). Den er konstruert for avbrenning av all tilknyttet gass i korte perioder.

Moduldekk

Statfjord A,
Moduldekk

Moduldekket ligger like over kjellerdekket og har fått denne betegnelsen fordi det delvis er satt sammen av prefabrikerte moduler. Det sørvestre hjørnet med M11, M12, M14, M15, M17 og M18 er bygget som en del av den integrerte stålkonstruksjonen for kjellerdekket.

Øvre moduldekk

Øvre moduldekk er, med unntak av UM7, i sin helhet oppbygget av modulenheter og ligger like over moduldekket. UM7, som er en del av boremodulen, er bygget som en integrert stålkonstruksjon sammen med kjellerdekket og de sørvestre moduldekkene.

Statfjord A,
Øvre moduldekk

Boligmodulene

Bygging av A-dekket,
Boligkvarteret til Statfjord A gjøres klar til sammenkobling med dekket. Foto: Johan Brun/Norsk Oljemuseum

Boligkvarteret har 100 soverom som opprinnelig var dobbeltrom, men som i tiden 2001 til 2003 ble bygget om til enkeltrom. Det er bygget som moduler i tre seksjoner med seks etasjer. Helikopterdekket, radiorom og tank for helikopterdrivstoff danner en delvis syvende etasje. I de første årene var også Marine Control Center plassert der, men ble senere flyttet til Bergen. Foruten soverom er det også kantine og fellesrom. En heis og innvendige trappehus sørger for tilkomst mellom etasjene, mens utvendige trappeoppganger virker som nødutganger.

Værdekk

Taket av de øverste modulene blir også betegnet som værdekk. Dette området blir brukt til lager og last-/lossestasjoner for last som håndteres av de store plattformkranene.

Betongfundament

støping av a-en,
Betongunderstellet til Statfjord A under bygging. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum

Den nederste delen av plattformunderstellet består av 19 betongceller. 16 er lagerceller, mens tre er videreført som de tre beina som holder plattformdekket oppe.

Lagerceller

Lagercellene som har en indre diameter på 19 meter og en høyde på 67 meter, er individuelle betongsylindre, hver med en gjennomsnittskapasitet på 80 000 fat. 15 av cellene brukes til lagring av råolje. Til sammen er det plass til ca. 1,2 millioner fat. Celle 6 er utstyrt med en innvendig sylinder hvor opptil 21 750 fat dieseldrivstoff kan lagres. Ringrommet mellom den innvendige sylinderen og celleveggen gir 63 500 fat lagringskapasitet for emulsjon som dannes under driften av plattformen. Alle 16 cellene er delvis fylt med sandballast som er dekket av et betonglokk. Cellene holdes fulle med væske til enhver tid, det vil si at når det eksporteres olje, blir cellene etterfylt med vann.

Utstyrsskaft

Statfjord A,
På innsiden av utstyrsskaftet. Foto: Aker/Norsk Oljemuseum

Utstyrsskaftet (Utility Shaft) er en av de tre betongskaftene som bærer ståldekket over havflaten. Det inneholder, på forskjellige dekksnivå, pumpene for brannvann, ballastvann og sjøvann, ballastvanntanken og pumpen for råoljelasting.

Boreskaftene

Boreskaftene er helt fylt opp av føringsrør for i alt 16 brønner i hvert skaft.

Statfjord A,
Statfjord A. Foto: Marit Hommedal/Equinor

 

Publisert 4. april 2018   •   Oppdatert 14. mai 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *