Blokker tildelt på britisk sideBrentfeltet funnet

De ti oljebud

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
De ti oljebud eller «den norske modellen» var en prinsipperklæring for norsk oljepolitikk som daværende industrikomité la fram for Stortinget 14. juni 1971. Innholdet dannet et overordnet grunnlag for styring av norsk petroleumsnæring og enkelte punkter i erklæringen fikk sentral betydning for utbygging og drift av Statfjordfeltet.
— Fra utstillingen "oljen i økonomien" på Norsk Oljemuseum. Foto: Shadé Barka Martins
© Norsk Oljemuseum

Sikring av nasjonal styring og kontroll var sentralt og dette ble oppnådd gjennom en tredelingsmodell hvor Industridepartementet (fra 1978 Olje- og energidepartementet) sto for den sentrale styringen. Forvaltningen ble ivaretatt av Oljedirektoratet og statsoljeselskapet Statoil skulle ta seg av de forretningsmessig interessene til staten.

Norge som nasjon skulle gjøre seg uavhengig av import av råolje, gjennom blant annet å sikre at alle petroleumsressurser fra norsk sokkel skulle ilandføres i Norge. Dette punktet kom til å bli sentralt i diskusjonen om ilandføring av gass fra Statfjordfeltet, og var en medvirkende årsak til at gassrørledningen fra Statfjord til Kårstø – Statpipe – ble den første til å krysse Norskerenna.

Det skulle i tillegg skapes ny næringsvirksomhet basert på petroleum, og staten skulle støtte opp om et integrert norsk oljemiljø. Statoil, men også de andre norske oljeselskapene Norsk Hydro og Saga Petroleum ble favorisert ved tildeling av lisenser på sokkelen.

Statoil ble også underlagt et spekter av politiske forpliktelser som å forvalte de nasjonale ressursene, den nasjonale industriutviklingen og kompetanseoppbyggingen, sysselsetting og distriktsutbygging. Det ble fastslått at brenning av naturgass ikke var akseptabelt unntatt i kortere prøveperioder og selskapene ble tvunget til å finne alternative løsninger. For Statfjord ble konsekvensen at  gass måtte reinjiseres i reservoaret fram til en rørledning var på plass. Det førte til at  utvinningsgraden for olje økte og at gassen senere igjen ble utvunnet og solgt på det internasjonale marked og feltets levealder økte.

«De ti oljebud»

  1. Nasjonal styring og kontroll med all virksomhet på den norske kontinentalsokkelen må sikres.
  2. Petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje.
  3. Med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.
  4. Utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og til natur- og miljøvern.
  5. Brenning av utnyttbar naturgass på den norske sokkel må ikke aksepteres, unntatt for kortere prøveperioder.
  6. Petroleum på den norske kontinentalsokkel skal som hovedregel ilandføres i Norge, med unntak for det enkelte tilfellet hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning.
  7. Staten engasjeres på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norske interesser innenfor petroleumsindustri og til oppbygging av et integrert oljemiljø med så vel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.
  8. Det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske oljeinteresser.
  9. Det velges et aktivitetsmønster nord for 62. breddegrad som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.
  10. Norske petroleumsfunn vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver

Kilder
Stafsnes, T. (1984). Ilandføring Av Petroleum Fra Statfjord : Analyse Av En Iverksettingsprosess.

Blokker tildelt på britisk sideBrentfeltet funnet
Publisert 22. september 2017   •   Oppdatert 31. januar 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *