Mellbye-utvalget

Bakgrunnen for utvalgets arbeid var Willoch-regjeringens uro for Statoils økonomiske maktkonsentrasjon. I 1980-81 viste prognoser basert på antatt utvikling i utbyggingstakten i Nordsjøen og økning i oljeprisen, at Statoil ved år 2000 kunne komme til å disponere 1/3 av statens inntekter. Etter valget i 1981 nedsatte høyreregjeringen et utvalg for å utrede alternativer til endring av Statoils rolle. Mellbye-utvalget foreslo to hovedtiltak for å begrense Statoils vekst og redusere selskapets maktpotensiale. En større del av Statoils inntekter skulle gå direkte i statskassen. Staten ville dermed få direkte kontroll over en viss prosentandel gjennom Statens direkte økonomiske engasjement – SDØE. Prosentandelen skulle variere fra felt til felt.

Det andre var å endre stemmereglene i de enkelte lisensene med den konsekvens at Statoil ikke lengre skulle ha flertall og vetorett alene. Statoils dominans ville dermed bli stagget.

Arbeiderpartiet gikk hardt ut mot Høyres forslag til «vingeklipping» av Statoil, men kom likevel med invitasjon til samarbeid våren 1984. Det endte med et tverrpolitisk kompromiss. Regjeringen ga ikke etter på prinsippene i reformforslaget og løsningen ble i hovedsak i tråd med Mellbye-utvalgets forslag. Det var likevel ett sentralt unntak: Statfjordfeltet ble holdt utenfor og det feltet var Statoils største og viktigste inntektskilde. På grunn av unntaksbestemmelsen kunne Statoil fortsette å få store inntekter fra Statfjordfeltet.

Les mer i artikkelen:  Reorganisering av Statoil. Vingeklipping eller symbolpolitikk

Kilder:
NOU 1983, 16: Organiseringen av statens deltagelse i petroleumsvirksomheten
Krogh, Finn E., Reorganiseringen av Statoil. I Norsk Oljemuseums årbok 1997.