Felt versus bedrift
Oppsigelsene ble iverksatt etter ansiennitet i selskapet. Om lag 80 av oppsigelsene gikk til ansatte på Statfjordfeltet, hvor det var flest med kort ansiennitet.
Ved midnatt 1. september gikk cateringansatte på Statfjordfeltet til streik i protest mot oppsigelsene. De framsatte krav om at ansiennitet på feltet måtte gå foran ansiennitet i firmaet. Fagforeningene Norsk Olje og Energimedarbeideres Fellesorganisasjon NOEMFO (tidligere NOGMF) og NOPEF gikk kraftig ut mot de streikende. Både de tillitsvalgte og ledelsen i fagforeningene var enige om at bedriftsansiennitet skulle ligge til grunn for eventuelle oppsigelser. Dette var en prinsippsak, og holdningen til ansiennitet kunne ikke endres i enkeltsaker. De streikende fikk derimot stor sympati fra andre ansatte på Statfjordfeltet.
Allerede etter en dags streik gikk de streikende tilbake til arbeidet for at organisasjonene kunne komme i forhandlingsposisjon. Det ble gjennomført formelle forhandlinger mellom NOPEF og NAF hvor NOPEF stilte tre krav; bedriftsansiennitetsprinsippet skulle følges (mot de ansattes ønske), det skulle etableres en sykeavløsningsordning (dette ville også få tallet på oppsagte ned) og ingen av de streikende skulle sies opp. En protokoll ble signert av fagforeningen og arbeidsgiverne, men de ansatte var ikke fornøyd med resultatet av forhandlingene og aksjonene ble tatt opp igjen like etter at protokollen var undertegnet. NOPEF oppfordret sine medlemmer på det sterkeste om å gå tilbake til arbeidet og både NOPEF og NOEMFO sto fast på at streiken var ulovlig og tariffstridig.
Streiken førte til at matserveringen på feltet ble begrenset. De streikende hindret at nye forsyninger ble tatt om bord og de sanitære forhold ble etter hvert så dårlige at verneombudet måtte sende folk på land. Produksjonen ble stengt ned og antall arbeidere ble redusert til et minimum, kun personell som var nødvendig for å opprettholde sikkerheten ble igjen om bord. Alle de 112 streikende på Statfjord ble avskjediget.
Det ble under hele streiken ført uformelle samtaler mellom ledelsen i Norske Chalk og streikekomiteen. Like før midnatt 7. september godtok de streikende et kompromissforslag framsatt av ledelsen i bedriften, og aksjonen ble avblåst. Alle oppsigelser som følge av streiken ble trukket tilbake og Norske Chalk garanterte at bedriften ikke ville reise noen form for forføyningskrav overfor de som hadde vært i streik. Det skulle videre etableres en rotasjonsordning som ville sikre at de tidligere oppsagte arbeiderne igjen fikk fast tilknytning til selskapet gjennom delvis permittering i stedet for oppsigelse. Det ble opprettet en ordning med fast ansatte sykeavløsere, som også førte til at en god del av oppsigelsene kunne trekkes tilbake. Kravet fra arbeiderne om feltansiennitet foran firmaansiennitet ble trukket tilbake blant annet fordi operatørselskapet Mobil ga garanti om å arbeide for å gi ansatte i Norske Chalk jobb på Statfjord uansett hvem som fikk kontrakt på forpleining. Kontrakten med Norske Chalk gikk ut 1. februar påfølgende år.
Norske Chalk mistet i neste runde kontrakten på forpleining på Statfjordfeltet til SAS Catering. Men den nye kontraktoren ga fortrinnsrett for ansatte i Norske Chalk som arbeidet på Statfjord. Kontrakten var en langtidskontrakt som strakte seg over mange flere år enn de toårskontraktene Norske Chalk hadde hatt. Dette førte til mer stabile arbeidsforhold for de ansatte.
Kilder:
Ryggvik, Helge m.fl. Norsk Oljehistorie. Bind 3. Oslo 1997: 257-270 og diverse avisoppslag 1. september til 28. november 1983.