Sympatistreik

OFS hadde tre uker tidligere tatt ut stillasarbeidere, malere, sandblåsere og isolatører i tre bedrifter som opererte både på land og offshore i streik (Scana, R&M Isolering og Fjeldstad). Kort etter ble et fjerde firma tatt ut (Norcoat). Bakgrunnen var at NHO nektet å opprette tariffavtale for nye OFS-medlemmer innen konstruksjon og vedlikehold. Fellesforbundet i LO organiserte de fleste arbeidstakerne innen dette området, men ett år tidligere brøt de aktuelle klubbene med Fellesforbundet og meldte seg inn i OFS. De ønsket egen tariffavtale, men NHO ville kun ha én motpart å forholde seg til og ønsket derfor ikke å opprette noen avtale for et frittstående OFS.

Etter at streiken hadde vart i tre uker trappet OFS den opp og tok ut 888 personer offshore i sympatistreik. Både Ekofisk-komiteen og ABC-klubben i Amoco sa nei til å streike. Ekofisk-komiteen mente de var nektet å være med i diskusjonen som endte med vedtak om at medlemmene deres skulle streike. Sentralstyret i OFS svarte med å ekskludere medlemmene av styret i Ekofisk-komiteen på grunn av det de tolket som oppfordring til streikebryteri. Ekofisk-komiteen meldte seg to dager senere kollektivt ut av OFS og ble gjennom det en frittstående forening innen Phillips Petroleum. Men den største klubben inne OFS – Statfjordarbeidernes forening (SAF) støttet opp. SAF hadde tidligere vært skeptisk til OFS linje, og truet med utmelding, men om lag 250 SAF-medlemmer på Gullfaks, samt medlemmene i forpleiningen på Statfjord B og C fulgte lojalt opp.

OFS ble satt under hardt press, også av sine egne. De opplevde kritikk for både aksjonsformen, måten ledelsen hadde gått fram på og for manglende informasjon. Det ble hevdet at det ikke var profesjonelt fagforeningsarbeid å lamme deler av norsk olje- og gassproduksjon for å bedre arbeidsvilkårene for medlemmer i verkstedbedrifter på land.

Den 10. juni valgte sentralstyret i OFS å avblåse streiken. Det skjedde etter at sympatistreiken i Nordsjøen raknet. Klubbene i Statoil, Hydro og BP ville ikke lengre støtte streiken. Styret i OFS stilte umiddelbart sine plasser til disposisjon og innkalte til ekstraordinær kongress hvor det var duket for oppvaskmøte. Medlemmene valgte med et overveldende flertall (91,7 prosent) i januar følgende år å melde overgang til Yrkesorganisasjonenes Fellessammenslutning (YS). OFS var etter det ikke lengre en fri og uavhengig fagforening, men en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon tilknyttet YS. YS hadde en landsdekkende hovedavtale som ga avtalerettigheter for OFS-medlemmer i operatørselskapenes landanlegg og for medlemmene innen konstruksjon og vedlikehold.