Glidestøpingen til Statfjord B ferdig

Hovedgliden var den mest hektiske perioden. Da var 1150 mann i arbeid, av dem var 860 ansatt av NC. Gliden pågikk døgnkontinuerlig i 27 døgn, til da verdens største glideoperasjon. Det gikk med 58.000 kubikkmeter betong, alt trillet i trillebårer som tok 80 liter. For å oppnå en glidehastighet på ønsket 1,5 meter i døgnet, måtte det fylles en trillebår hvert tredje sekund. Om lag 700 studenter ble tatt inn som midlertidig arbeidskraft. Mange var trillebårekjørere, en god del var jernbindere og andre hjalp til med forskaling. NC arrangerte kurs for disse.[REMOVE]Fotnote: Steen, Øyvind. På dypt vann. Norwegian Contractors 1973– 1993 . Oslo 1993: 44. Sommervikarene hadde gode lønnsbetingelser og tjente rundt 10.000 kroner brutto på fem ukers arbeid, noe som tilsvarte 90 prosent av den akkorden de faste ansatte fikk. Det ville vært en lønn på nærmere 34.000 kroner i dagens valuta.

Det var tungt arbeid med høyt arbeidstempo. Arbeiderne var fordelt på fire skift. Etter seks timer med trillebårekjøring eller jernbinding verket kroppen og fingrene var stive. Betongen ble blandet på stedet, før den ble fordelt i trillebårer. Blandeverket for betong lå på en lekter fortøyd inntil betongstrukturene. Også et dusin administrasjonsbrakker ble med ut på fjorden. Mannskapet ble fraktet med hurtigbåt fram og tilbake mellom land og arbeidsplassen. [REMOVE]Fotnote: Verdens Gang, 12. juni 1979.

Glidestøpingen var nøye planlagt, og det var ikke rom for feil. Hundrevis av hydrauliske jekker som ble styrt av laserstråler, drev glideforskalingen oppover. 18. juli var støpingen ferdig, og en fase med ferdigstilling av cellene og forberedelsene til glidestøpingen av skaftene begynte. Det arbeidet startet i januar 1980, og 24. februar var toppen nådd. Betongstrukturen var nå hele 174 meter. Tidsplanen hadde vært stram, men den ble slått med en dag.

Nå måtte NC igjen redusere arbeidsstokken fra 650 til om lag 350. Av disse var 150 arbeidere tatt inn i forbindelse med glidestøping av skaftene, og reiste videre til andre jobber. Av de resterende 150 gikk en del tilbake til de firmaene som sto bak NC – Furuholmen, Høyer-Ellefsen og Selmer. Resten fikk NC skaffet jobb andre steder, blant annet hos Rosenberg, som var midt i arbeidet med dekket til Statfjord B. [REMOVE]Fotnote: Rogalands Avis, 11. mars 1980. 

Les mer: Statfjord B – Bygging av betongunderstellet