Kostnadsanalyse

Av Gunleiv Hadland, Norsk Oljemuseum

Den 12. desember 1978 behandlet Stortinget «innstilling fra industrikomiteen om Statoils virksomhet i 1979 samt årsberetning for 1977 og melding om virksomheten i 1.halvår 1978». Debatten om innstillingen ble dramatisk. Årsaken var først og fremst store budsjettoverskridelser og forsinkelser knyttet til utbyggingen av Statfjord A.

— Forsiden av rapporten "Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel" publisert av Olje- og energidepartementet

Byggearbeidene på Statfjord B var så vidt påbegynt, og var kalkulert å koste ca. 2 milliarder mer enn A-plattformen, enda B-en bare hadde produksjonskapasitet på 180 000 fat per døgn mot A-ens kapasitet på 300 000 fat pr. døgn. Stortingets mindretall, de borgerlige partiene, foreslo at det måtte foretas en bred utredning av årsakene til kostnadsutviklingen på kontinentalsokkelen. Arbeiderpartiet stilte seg i utgangspunktet negativ til en granskning. Etter en lang diskusjon lovte statsråd Bjartmar Gjerde å «engasjere uavhengig ekspertise for å foreta en analyse av kostnadsutviklingen for samtlige utbyggingsprosjekter på den norske kontinentalsokkel».

Som et resultat av diskusjone knyttet til kostnadsoverskridelser ble Moe-kommisjonen oppnevnt ved kongelig resolusjon av 19. mars 1979. Kommisjonen fikk som mål å klargjøre hovedårsakene til kostnadsøkninger for de ulike utbyggingsprosjektene på norsk sokkel. Professor Johannes Moe ved NTH ble bedt om å være kommisjonens leder. Sivilingeniør Ingvald Haga og fylkesmann Konrad B. Knudsen ble oppnevnt som resten av styringsgruppen. Professor Asbjørn Rolstadås ved NTH ble sekretær for styringsgruppen. Hans fagområder omfattet blant annet prosjekt- og produksjonsstyring.

Moe-kommisjonen analyserte flere norske oljeprosjekter sammenlignet med prosjekter på britisk sokkel. Kostnadsanalysene påviste overskridelser, men debatten i etterkant ble preget av gode oljepriser. Produksjonsraten var høy og inntektsstrømmen likeså fra nylig oppstartede Statfjord A. Debatten om rapporten kom også i skyggen av Alexander L. Kielland-ulykken i mars 1980. Kostnadsanalysen ble overlevert i april 1980, men ble ikke drøftet i Stortinget før 14. oktober 1982.

Et sentralt funn i kostnadsanalysen var at hastverk i prosjektene førte til kostnadsøkninger. «En viktig årsak til store kostnadsøkninger på sokkelen er at utbyggingsprosjektene til dels er forsert fram i et urasjonelt tempo. Hvilke beløp som har gått tapt ved urasjonell forsering av Nordsjø-prosjekter er vanskelig å si. Det kan være tilstrekkelig å minne om at hastverk i startfasen var en viktig årsak til minst ett år forlengelse i byggetid og et milliardbeløp i fordyrelser for Statfjord A.»

Kilder:
Lavik, Håkon. Statfjordsaken. Norsk Oljemuseums årbok, 1999.
Moe, Johannes m. fl. Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel. Del 1 Sammenfatning av utviklingen, vurderinger og anbefalinger. Del 2 Utbyggingsprosjektene på norsk kontinentalsokkel. Utredning avgitt 29. april 1980. Oslo.
Moe, Johannes. På tidens skanser , Trondheim 1999: 189-191.
Stafsnes, Tor. Ilandføring av petroleum fra Statfjord: analyse av en iverksettingsprosess, Bergen 1984: 77-78.