Gullfaks gasseksport

Utbyggingsløsningen som ble valgt, var tre plattformer i betong av typen condeep: Gullfaks A, B og C. Produksjonen fra hovedfeltet startet i 1986 med hovedsakelig oljeproduksjon. Senere ble feltet tilknyttet de tre satellittene: Gullfaks Sør, Rimfaks og Gullveig. Der var det større forekomster av gass.

Som på Statfjord ble det valgt en transportløsning hvor oljen ble bøyelastet på feltet, mens gassen ble ført i en rørledning som ble koblet til Statpipe ved Statfjord B, før den ble sendt til behandling på gassanlegget på Kårstø i Rogaland og videre derfra til eksport. Etter hvert som satellittfeltene ble satt i drift, økte gassproduksjonen betydelig og det ble behov for et nytt system for gasseksport.

Den 16. mars 2001 ble rørsystemet Gullfaks gasseksport satt i drift. Direktør Harald Vandbakk i utbyggingsprosjektet Gullfaks satellitter fase 2, uttalte da at det nye rørsystemet skulle sikre kapasitet til å håndtere en økende gassproduksjon fra hele Gullfaks-området. Eksportkapasiteten fra C-plattformen skulle firedobles i og med at gassforekomstene i satellittene Gullfaks Sør og Rimfaks skulle bygges ut. Gassen skulle prosesseres på Gullfaks A- og C-plattformene før den ble sendt til direkte til Statpipe, og ikke som tidligere om Statfjord.

Den eksisterende transportløsningen for gass fra Gullfaksfeltet via Statfjordfeltet til Statpipe-systemet ble derfor satt ut av fast drift.

Den nye transportløsningen gjorde at leveransene fra Gullfaks kunne trappes opp fra 13 til rundt 20 millioner kubikkmeter gass daglig, omtrent likt fordelt mellom Gullfaks A og C. Toppnivået var ventet å bli om lag 25 millioner kubikkmeter i 2004.

Kilder:
Statoils nettsted: Gullfaks gasseksport åpnet, publisert 19.03.2001
Kulturminneplan for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. 2010.