Fusjon til StatoilHydroOljeutslipp fra Statfjord A

Statfjordgass til Storbritannia

person Norsk Oljemuseum
Da Statfjordfeltets levetid ble forlenget gjennom Statfjord Senfase-prosjektet, oppsto det behov for å inngå nye avtaler for salg av gass fra feltet. Den 20 år lange gassalgsavtalen for Statfjord-gassen, som var inngått med gasskjøpere på kontinentet, utløp i 2005, og en sto fritt til å velge kjøper.
— Statfjordfeltet. Illustrasjon: Jan Ulriksen
© Norsk Oljemuseum

Britene trengte mer gass etter at blant annet Frigg feltet ble faset ut, og det endte med at Statoil inngikk en avtale om salg av gass til BP i 2002, med oppstart av leveranser fra 1. oktober 2005. Gass fra Statfjord var da en del av pakken.

For å kunne føre Statfjord-gassen over til Storbritannia ble det bygd en rørledning kalt Tampen Link. Den er 23 kilometer lang, 32 tommer i diameter og har en kapasitet på 25 millioner Sm3 gass per dag. Det var rørleggefartøyet Castoro Sei, eid av selskapet Saipem UK, som la ned rørledningen. Operatørskapet for Tampen Link ble overført fra Statoil til Gassco og ble fra 1. september 2007 en del av Gassleds integrerte nettverk.

Rørledningen var klar til bruk 12. oktober 2007. Det norske transportsystemet for gass var dermed knyttet opp mot det britiske rørledningssystemet FLAGS, som går fra Brent-feltet på britisk sektor til St. Fergus i Skottland. Det ble følgelig mulig å transportere mer norsk gass til Storbritannia. Nødvendige modifikasjoner på Statfjord ville også knytte den nye rørledningen sammen med eksisterende rørledninger på Statfjord-feltet, som gassrøret fra Gullfaks og Gassled-rørledningene. Gassen fra den britiske delen av Statfjord ble, som tidligere, sendt via rørledningssystemet Northern Leg Gas Pipeline (NLGP)/Spur til Flags. På Kårstø ble det frigjort kapasitet i prosessanlegget når Statfjord-gassen ikke lenger ble eksportert den veien. Det ble mulig å ta imot mer gass fra Norskehavet.

Kilder:
Gasscos nettsted.

 

 

Fusjon til StatoilHydroOljeutslipp fra Statfjord A
Publisert 26. november 2019   •   Oppdatert 6. februar 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk