Kranskipet Sea Troll

Fartøyet kom fra Mexicogulfen og kunne bare operere i roligere farvann enn i Nordsjøen. Selv midt på sommeren, med det fineste været, ble det ikke løftet en eneste modul.[REMOVE]Fotnote: Lavik, Håkon. Statfjord. Nordsjøens største oljefelt. Stavanger 1997: 30. I stedet ble Sea Troll – et nybygd norsk kranfartøy hyret inn. Sea Troll var et skip og var mye bedre egnet for oppdrag i nordsjøværet.

Brown & Root var ikke begeistret for løftefartøyet og brukte Sea Troll minst mulig den første tiden. I slutten av august var flere sentrale moduler, som flammetårn og borerigg, enda ikke kommet om bord, og løftene måtte utsettes til våren neste år. Selv om Sea Troll tålte mer av nordsjøværet, var den ikke som moderne løftefartøy som nesten uansett vær enkelt kunne ha løftet de største og tyngste modulene opp på dekk. Sea Troll kunne operere med en maksimal bølgehøyde på en og halv meter.

De siste modulene kom på plass våren og sommeren 1978. Den 1. februar 1978 ankret Sea Troll opp på feltet igjen, nå som kombinert bolig-, arbeids- og løftefartøy. Mellom 1. februar og 10. mai utførte den ti løft – tre løft av midlertidige moduler som skulle fjernes fra Statfjord A og syv løft av nye moduler som skulle opp på plattformen.

En av de helt sentrale modulene var selve boreriggen. I juni ble Sea Troll erstattet av et større løftefartøy, den nederlandske Narwahl, som utførte de siste fire løftene.[REMOVE]Fotnote: Status 1. 1978. De var til gjengjeld de største og tyngste løftene. Den 13. juni løftet Narwahl på plass det 1850 tonn tunge kompressorutstyret under særlig gode værforhold. Allerede dagen etter – den 14. juni – ble den siste modulen løftet ombord på Statfjord A, den 122 meter lange flammebommen. Løftet og installasjonen var meget kompleks og det tok 20 timer fra bommen ble løftet opp til den var ferdig montert på plattformen.

Les mer: Oppkobling og ferdigstilling av Statfjord A