Under en testing av nødstengingsprosedyrene for ballastsystemet holdt det på å gå galt. Boligkvarteret var kommet på plass lengst ute på den ene siden av plattformen. For å kompensere for vekten ble det benyttet forskjellig nivå på ballastvannet i de forskjellige cellene. En servicemann fra fabrikken i Sverige som hadde levert utstyret gikk igjennom prosedyren for testing av hydraulikken.
Prosedyren gikk enkelt fortalt ut på å sette hver enkelt ventil i halvt åpen stilling, og så trykke på en rød knapp og ta tiden på hvor lang tid denne tok på å stenge.
Det er 16 celler med ballastvann. Ventilene ble testet en for en. Siste leddet i prosedyren var å sette alle ventilene i halv stilling og så trykke på den store knappen. I og med forskjellig vannivå i de forskjellige cellene begynte plattformen å legge seg over. Alarmene gikk og heldigvis fungerte den store knappen.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Einar Jensen, av Trude Meland Norsk Oljemuseum.
Prosedyren som ble fulgt ville vært korrekt for et system som ikke var satt i drift, men systemet var satt i drift og siste ledd burde vært utelatt.
Det var en alvorlig hendelse. Plattformen krenget med tre grader, noe som tilsvarer at plattformen sank med mellom åtte og ni meter på den ene kanten.[REMOVE]Fotnote: Gjerde, K., Ryggvik, H., & Meland, T. (2009). Nordsjødykkerne. Stavanger: Wigestrand.: 158. Plattformen ble evakuert og ingen kom til skade.
Det har i ettertid blitt fortalt at folk hoppet fra plattformen, men det kan Jensen avvise: «Folk hoppet ikke fra dekket, men det var montert en stillastrapp på hver side av dekket ned til en lekter på sjøen. Da plattformen krenget, ble trappen på den ene siden altfor kort, så når en kom ned til siste trinn var det fortsatt et stykke ned til sjøen. Det er mulig noen som kom ned den trappen, hoppet, uten at jeg kan bekrefte det.»[REMOVE]Fotnote: Intervju med Einar Jensen, av Trude Meland Norsk Oljemuseum.