SAR-tjenesten
Der står det blant annet at rettighetshaver til enhver tid skal opprettholde effektiv beredskap med sikte på å møte ulykkes- og faresituasjoner som kan medføre tap av menneskeliv eller personskade, forurensning eller stor materiell skade. Ett av tiltakene som har blitt iverksatt er helikopterberedskap på Statfjord.[REMOVE]Fotnote: NOU 1997: 3
På Statfjord B har det siden tidlig på 1980-tallet vært et fast stasjonert søk- og redningshelikopter (SAR) som del av beredskapsorganisasjon. Selv om helikopteret står på Statfjord B er operasjonskontrollen på Gullfaks C hvor de er koordinator for hele Lufttransport Tampen LTT. Primæroppgaven er å drive ambulanse- og redningstjeneste på installasjonene. Men helikoptret står også til disposisjon for hovedredningssentralene ved behov. Med lokalisering ute på havet har helikoptrene kort vei til viktige fiskefelt og sjøfartsleder. I tillegg til å drive ambulansetjeneste på plattformer kan helikoptrene heise opp personer som er falt i sjøen, samt hente syke og skadede på båter. Besetningen består av to flygere, en tekniker/heisoperatør, en redningsmann og en sykepleier som er spesialist på akuttmedisin. Statoil kjøper denne tjenesten på kontrakt fra sivile helikopterselskaper og av mannskapet er bare sykepleieren Statoil-ansatt, mens de andre er ansatt i helikopterselskapet.
Det blir stilt strenge helsemessige krav til SAR-sykepleierne når det gjelder skikkethet og fysiske krav. Han eller hun må være anestesisykepleier, for ved enkelte skadetilfeller hvor for eksempel luftveiene er blokkert, må sykepleier legge pasienten i narkose. Ved en utrykning skal som hovedregel sykepleieren ikke ned til pasienten. Det er redningsmannen som går ned og henter den skadde. I noen tilfeller må pasienten stabiliseres før vedkommende kan løftes opp i helikopteret enten på båre eller i slynge. Da skal redningsmannen gå ned først og så styre sykepleier ned. I grov sjø kan det være problematisk å komme seg ned på fartøy og iverksette medisinsk behandling. Også arbeidet i et flyoperativt miljø er krevende med hensyn til omgivelsene, kommunikasjonsmulighetene og det å være eneste helsepersonell om bord. SAR-sykepleieren er underlagt vaktlege når det gjelder medisinske spørsmål. Sykepleieren har også spesielle oppgaver utover det medisinskfaglige, som for eksempel å bruke Forward Looking Infra Red (FLIR)-kamera, et varmesøkende kamera som benyttes i forbindelse med søk- og redningsoperasjoner.[REMOVE]Fotnote: Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. 2004;12: 233-235.
Hovedoppgaven er å være i 24 timers beredskap, klar til å rykke ut på ambulanseoppdrag, medisinsk assistanse og evakuering, samt oljevern. For til en hver tid å være best mulig forberedt på en tenkt situasjon, kreves mye trening. Effektiv treningstid i helikopter er minst fem timer per uke, pluss brifing og debrifing. Mye av tiden går til pick-up trening, hvor redningsmann og SAR-sykepleier blir heist ned på båter av forskjellige størrelse, og annet blir personell heist opp fra sjø, flåter og båter.
Redningstjenesten i Tampenområdet har mellom femti og sytti ambulanseoppdrag i året. Syv av ti tilfeller dreier seg om sykdom, resten er skader. De fleste oppdrag fra installasjoner er hjerteproblemer. Andre oppdrag er å bistå Hovedredningssentralen med heiseoppdrag fra fiskebåter.