Planvedlikehold 2010

Begge avdelingene er videre delt i fagområder – mekanisk, elektro og automasjon. De fleste ressursene sorterer under planvedlikehold, men det sier ikke nødvendigvis så mye om hvor og hva de jobber med, men hvem som har ressursansvaret eller personalansvaret. Avdelingene låner folk fra hverandre etter hvilket arbeid som må gjøres.

Planvedlikehold har ansvaret for vedlikeholdet på plattformen til og med ventiltrærne. Brønnene er det Petroleumsteknologi på land som har ansvaret for.

Så lenge det er normal drift og ingenting haster, drives det forebyggende vedlikehold. Alt utstyr om bord på plattformene har egne vedlikeholdsplaner organisert i en arbeidsordreplan. Eksempelvis kan analyser vise at en spesifikk pumpe må vedlikeholdes hver tredje måned for at den skal kjøre optimalt. Da får planvedlikehold en arbeidsordre automatisk for denne pumpen hver tredje måned. Hovedressursene ligger i det planlagte vedlikeholdet.

Hvis noe plutselig skjærer seg, en pumpe som er sentral for produksjonen stopper opp, er det arbeid med høy prioritet, og Drift og vedlikehold er ansvarlig, men D&V-leder kan trekke på ressursene fra PV. Så lenge alt går normalt, ligger ansvaret under Planvedlikehold.

D&V-leder skal sørge for at driften av plattformen er optimal og at ting flyter, men for at den skal gjøre det er han avhengig av at PV utfører vedlikeholdet på utstyret. Driftsoperatørene som sorterer under D&V har ansvar for hvert sitt område på plattformen – en har ansvar for skaftet og en for kjellerdekk. På moduldekk er det derimot så mye utstyr at der har flere operatører ansvaret for hvert sitt område. De er ute i prosessen og inspiserer og hvis de oppdager feil, meldes feilen inn i databasen.

Alle feilmeldinger blir tatt opp i et felles møte – kalt 24-timers møte – hvor vedlikeholdslederne, fagansvarlig i hver gruppe og plattformsjefen er til stede og diskuterer. En må finne ut hvor kritisk feilen er, hvor raskt den må utbedres og hvem som skal gjøre det. Jobber med høy prioritet skal utbedres innen fem dager, jobber med middels prioritet innen en måned, lavt prioriterte jobber skal tas innen seks måneder og u-jobber innen tolv måneder.

Kontraktører

Det er ikke bare statoilansatte som arbeider på Statfjordfeltet, også underleverandører har en sentral plass i vedlikeholdsarbeidet. De faste kontraktørene er Kaefer Energy som har kontrakt for isolasjon, stillas og overflatebehandling (ISO). Aker Inspeksjon har driftsinspeksjon og i hovedsak inspiserer de rørene på plattformene og Aibel AS arbeider innen vedlikehold og modifikasjon. Disse tre selskapene fikk fireårskontrakter på Statfjordfeltet sommeren 2010. Kaefer overtok rammekontrakten etter Beerenberg Corp. AS og Aibel etter Aker.

Aker Inspeksjon inspiserer rørene på plattformene, tar røntgenbilder, åpner for å se etter korrosjon og gir melding hvis korrosjonen har gått for langt. Hvis rørstykket må skiftes går jobben over til Aibel. De gir et prisestimat på jobben. Mener Statoil det er en fornuftig pris frigis jobben og Aibel går inn og måler opp, de har sin egen organisasjon på land som utfører ingeniørarbeidet.

Kaefer bygger blant annet stillas. Stillas er mye brukt på plattformene. Kaefer er også ansvarlig for isolasjon, som isoleringen av brannvernsrør. Rørene er fylt med vann, og for at de ikke skal fryse når temperaturen synker under null, må de isoleres. Selskapet driver i tillegg med overflatebehandling – rengjøring, sandblåsing og malingsbehandling, og har egne vedlikeholdsprogram de følger med hensyn til alle sine arbeidsoppgaver.

For arbeid som krever spesialkompetanse de selv ikke disponerer, bruker de egne underleverandører. Dette gjelder for eksempel arbeid som krever klatrere, som særlig blir brukt på områder der det er vanskelig å sette opp stillas. Kaefer har ikke egne klatrere, men bestiller klatrelag etter behov. Også Aker Inspeksjon og boring og brønn bruker klatrelag til enkelte oppgaver.

Underleverandørene rapporterer til planvedlikeholdsleder. Kaefer har organisert seg med en ISO-leder og tre formenn under ham, en for hvert fagfelt – isolasjon, stillas og overflatebehandling. Aibel har en feltingeniør og Aker inspeksjon har en seniorinspektør som rapporterer til PV-leder.

Andre firma kommer også ut på spesialoppdrag og har faste sykluser for når utstyret skal vedlikeholdes. Dette gjelder firma som Rapp Bomek som er ansvarlige for branndørene på alle plattformene og Heistek som vedlikeholder heisene.

Dynamikken mellom hav og land

Planvedlikeholdsavdelingen har støtte fra en stor organisasjon på land som speiler avdelingen offshore. På offshore fagsenter, OFS som det kalles, sitter PV- og D&V-leder, fagansvarlige for hvert felt; mekanisk, elektro og automasjon, operasjonsleder, planleggere, driftsingeniører og vedlikeholdsingeniører. De siste er systemansvarlig for hvert felt som kompressorer, rør og strukturer. Ingeniørene var for øvrig første gruppen fagansatte som ble flyttet til land.

OFS skal planlegge og tilrettelegge for neste to ukers periode – for neste skift som skal offshore, men de har også som oppgave å se de lange linjene innen vedlikehold. Forebyggende vedlikehold blir lagt i et datasystem, men alle jobber må planlegges; hva som konkret må gjøres, hvor mye tid som trengs, ressurser og hvordan jobbe sikrest og best kan utføres. Dette arbeidet ligger under OFS. Hver plattform har en egen OFS på land.

Det finnes også et eget ressurssenter på land. I perioder med stort aktivitetsnivå – mye vedlikehold og ekstra prosjekter som krever mye assistanse – kan vedlikeholdsavdelingene offshore melde inn behovet til en fagpool på land. Dette er statoilansatte vedlikeholdsarbeidere som ikke er fast på noen installasjon, men reiser ut dit det er nødvendig.

Planoppnåelse

Landorganisasjonen utarbeider en plan for hva som skal skje i neste fjortendagers periode, og alle avdelinger offshore blir målt på måloppnåelse hver eneste periode.

Retningslinjen for en planperiode på to uker er 80 prosent planlagt vedlikehold og 20 prosent korrektivt vedlikehold, eller ring og spring som det kalles i dagligtalen, men øker mengden ikke-planlagt korrektivt vedlikehold med over 20 prosent legger det større beslag på ressursene. Dårlig vær kan også forhindre framdrift som for eksempel hvis kjellerdekk blir avstengt på grunn av høye bølger og vind.

Målet er at avdelingen som helhet skal klare måloppnåelsen. Ligger enkelte fagområder etter halvveis i en planperiode, trør de andre i avdelingen gjerne til slik at jobben blir gjort.

Ny driftsmodell og arbeidsmiljø

Etter sammenslåingen mellom Statoil og Hydro ble det innført en ny driftsmodell for alle Statoils plattformer, som førte til den delingen av Drift og vedlikehold og Planvedlikehold som er i dag. Tidligere ble vedlikeholdsavdelingen gjerne sett på som et B-team som gjorde det kjedelige, rutinepregete arbeidet, mens drift hadde de actionfylte jobbene. Nå jobber de to avdelingene sammen som et team, og tilbakemeldinger fra de ansatte viser at kløften har minsket.

Under og etter integrasjonen mellom Statoil og Hydro ble folk oppfordret til å søke seg til andre plattformer for å øke fleksibiliteten i selskapet. En del reiste, men mange kom tilbake. Det er flere utfordringer på en gammel plattform. Selv om mye av utstyret er skiftet ut, er det fortsatt en hel del gammelt utstyr om bord og som det er sagt fra de som jobber der, er vedlikeholdsfolkene på Statfjordfeltet kanskje litt for flinke. De holder liv i gammelt utstyr som ellers kunne vært skiftet ut med mer moderne og ergonomisk mer korrekt utstyr. Deler av jobben er fysisk tung og arbeidsstedene til tider trange og vanskelig framkommelige.

Prosjekter

Det er stadig prosjekter som skal gjennomføres på Statfjord-plattformene. Ikke minst har det vært mye i forbindelse med Statfjord Senfase. I løpet av senfaseprosjektet har det vært gjennomført store ombygginger på alle tre Statfjord-plattformene. I hovedsak har de vært utført mens feltet har vært i full drift med de utfordringer det har vært for vedlikeholdsavdelingen. Senfase var ferdigstilt 1. januar 2012 etter en seks års lang anleggsperiode og i denne perioden har en del annet vedlikehold blitt satt på vent, arbeid som skal starte opp nå. Det første som tas tak i er hotellet på Statfjord B, som skal gjennomgå en totalrenovering.

Revisjonsstans

Ombygginger og vedlikehold blir stort sett gjennomført under full drift, men noe vedlikehold og testing krever nedstenging av produksjonen. I løpet av sommerhalvåret er det vanlig med revisjonsstans hvor vedlikeholdsaktiviteter, modifikasjoner eller nyinstallasjoner som krever stopp av hele produksjonslinjen eller deler av den, blir utført.

Tidligere var det vanlig med revisjonsstans hvert år, men de siste fem til seks årene har hyppigheten av stansene på Statfjordfeltet blitt redusert til annet hvert år. Arbeidsomfanget under hver stans har likevel ikke økt. Lang erfaring med inspeksjonsprogrammene og utbedringer og utskiftinger av utstyr har gjort det mulig. Underleverandørene er sentrale under stansene.

Aker får mulighet til å inspisere tanker og rør som er vanskelig å få tilgang til under drift. Også utskiftinger av større utstyr og rør krever stans i driften. Før en stans, blir det i god tid på forhånd nedsatt egen revisjonsgruppe som jobber med omfanget og planlegger alt arbeid i detalj. Det er om å gjøre at stansen er kortest mulig, for stans i drift betyr tap av penger.

En PV-leders hverdag

En PV-leder er ikke nødvendigvis fagarbeider. Innen vedlikehold på en Statfjord-plattform er det et vidt spekter av fagfelt, og det er ikke mulig å kunne alt. Det viktigste for en PV-leder er å koordinere arbeidet, se de litt lengre linjene og stole på at fagarbeiderne kan og utfører jobben sin på best mulig måte. En arbeidsdag blir preget av mye koordineringsarbeid og møtevirksomhet.

• 24-timersmøte. Første møte er klokken kvart på syv. Der møter PV-leder og de to D&V-lederne – en administrativ og en operativ – sammen med plattformsjefen. Her får alle en oppdatering på hva som har skjedd innen drift og vedlikehold siste døgn. Er det arbeidsoppgaver som trenger ekstra ressurser, hvordan koordineres arbeidet. Plattformsjefen informerer om driften – hvor stor er olje-, gass- og vannproduksjonen; hvordan er klimatallene – og om operasjoner hos boring og brønn.
• Derfra går PV-leder klokken syv ned til finverkstedet hvor både mekanisk, elektro og automasjon er samlet. Den samme informasjon blir gitt der, samt informasjon fra ettermiddagsmøtet dagen før, særlig med hensyn til HMS og observasjoner.
• Mekanisk går til sitt og PV-leder går igjennom dagens arbeid med de «hvite fagene» elektro og automasjon. Det må blant annet klargjøres om det er behov for koordinering, stillas, samarbeid med mekanisk eller andre ting som får konsekvenser for deres eller andres arbeid.
• Så går turen til mekanisk og de samme tingene blir gjennomgått der.
• Rundt ti på halv åtte er arbeidet i gang.
• Klokken ni er det ni-kaffe – en institusjon på enhver installasjon på norsk sokkel. Da møtes mekanikerne i sin kaffebu og de hvite fagene i sin. PV-leder går gjerne til en av gruppene for å høre hvordan alt går.
• Så er det jobbing fra kvart over ni til lunsj. De fleste tar en times lunsj mellom elleve og ett. Ikke alle på en gang – da blir det fort kø rundt maten.
• Tre-kaffien er en annen institusjon. Igjen møtes fagene i sine respektive kafferom og PV-leder stikker innom begge for å høre hva som har skjedd i løpet av dagen og om det er noe som bør tas med til ettermiddagsmøtet, om det er noen planlagte jobber som involverer andre og om noe må koordineres.
• Klokken fem er det ettermiddagsmøte. Dette er et relativt stort møte med PV-leder, de to D&V-lederne, plattformsjefen, representanter for kontraktørene, byggeleder hvis det er prosjekter på gang, sikkerhetsleder, HMS-koordinator, forpleiningsleder, logistikkleder og boring og brønn som gjerne stiller  med flere ut fra hva de holder på med. Hovedverneombudet bruker også å være med. Hovedformålet med møte er driftskoordinering. Arbeidstillatelser 1 (AT1) blir gått igjennom i fellesskap.

Fagområdene innen vedlikehold

Automasjon eller instrumentering bruker datasignaler til å overvåke utstyret. En av de konkrete jobbene er fiskal måling, og det er en person som har som hovedansvar for måleinstrumentene i forbindelse med allokering eller fordeling av petroleum mellom partnerne, salg og beregning av skatter og avgifter. Selv små avvik i denne målingen vil utgjøre store summer. Automasjon har også alle brann- og gass-systemer – detektorer, sprinkelanlegg og så videre. Elektro er ansvarlige for vedlikeholdet av alt det elektriske om bord. Mekanisk utfører mekanisk vedlikehold av maskiner og utstyr.

Kilder:
Intervju med Elin Marie Halvorsen – Leder Planvedlikehold Statfjord B på Norsk oljemuseum mandag 30. januar, av Trude Meland.