Statfjord Senfase

Harald Tønnesen og Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum

Statfjordfeltet startet produksjonen i 1979 og maksimum årlig produksjonsrate ble nådd i 1985. Dette nivået ble opprettholdt i åtte år før produksjonsraten begynte å falle. På 2000-tallet var imidlertid oljeproduksjonen på raskt nedadgående og det var vanskelig å finne nye boremål med god økonomi. Dette til tross for store gjenværende oljevolumer.

— Tydelige senfasetegn på Statfjord C. Når gasstrykket senkes må også rørene dimensjoneres deretter. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum

I 2005 ble en utvidet plan for utbygging og drift (PUD) med en ny dreneringsstrategi godkjent. Denne strategien gikk ut på å trykkavlaste reservoaret, slik at gass kan frigjøres fra det gjenværende oljevolumet i reservoaret. For å trykkavlaste reservoaret var planen å holde høy væskeproduksjon, og samtidig stoppe all injeksjon av vann og gass. Denne nye strategien fikk navnet Statfjord Senfase – på engelsk Statfjord Late Life (SFLL) – og vil etter planen føre til at gassproduksjonen øker med over 20 prosent samtidig som feltets levetid blir utvidet med minst ti år.

Utvinningsstrategi

For å kunne trykkavlaste reservoaret, er det viktig å produsere så mye væske som mulig. Mange spesielle gassløftbrønner[REMOVE]Fotnote: Gassløft: Når gassbobler injiseres like over produksjonssonen, reduseres viskositet og friksjon som fører til at produksjonen øker. Gassløft er en effektiv produksjonsmetode ned til et reservoartrykk på 130 bar.og noen brønner der det vil bli plassert pumper (Electrical Submersible Pumps – ESP) skal sørge for dette. Gassløftbrønnene er plassert på toppen av reservoaret, og skal i tillegg til å produsere væske fungere som mottaksbrønner for gassen. For å oppnå den ønskede produksjonsraten av gass, blir trykket redusert med omtrent 20-30 bar hvert år. Til overvåking av trykket, er det plassert trykksensorer nede i reservoaret. Gassproduksjonen fra Statfjord Senfase er beregnet til 6 millioner Sm³per døgn i 2007 for deretter å falle.

Prosjekt Statfjord Senfase

Prosjektet Statfjord Senfase som ble igangsatt i 2005 bestod av tre hovedaktiviteter:

Boring og rekomplettering av et større antall brønner – som beskrevet ovenfor
Modifikasjoner på plattformene for å kunne håndtere større volumer gass under lavere trykk
Legging av et nytt gassrør (Tampen Link) mellom Statfjord og den britiske rørledningen FLAGS som fraktet gass til St. Fergus i Skottland.
statfjord senfase
Selvlaget 17.mai fane med morsom tegning og tekst, som markerer Statfjord A plattformens vei mot senfaseperioden. Tekst "SFA på vei mot senfase". Foto: Trude Meland/Norsk Oljemuseum

Boring

Det skal bores og rekompletteres nærmere 60 nye brønner, de fleste fra Statfjord B- og C-plattformene. Det er nødvendig å installere gassløftløsninger i disse brønnene for at de skal produsere med lavt reservoartrykk. Det er planlagt åtte dedikerte vannprodusenter (ESP-brønner) som vil bli boret fra Statfjord C mot slutten av boreperioden. Ved hjelp av elektrisk drevne spesialpumper plassert nede i brønnene, skal disse brønnene kunne produsere enda mer vann enn gassløftbrønnene naturlig er i stand til. Pumpene er derfor viktige for trykkavlastningen av reservoaret i de siste produksjonsårene.

Modifikasjoner på plattformene

Statfjord A-plattformen gjennomgikk en større oppgradering i 2004. Plattformen vil bli nedstengt noen få år etter at reservoartrykket blir redusert og det ble derfor ikke planlagt større modifikasjoner i dette prosjektet.

På de andre plattformene ble det montert utstyr for gassløft og for drift av de elektriske pumpene som ble plassert nede i brønnene, og ikke minst ble det gjort modifikasjoner på prosessanlegget som kan håndtere større gassmengder ved lavere trykk enn før. Blant annet ble gasskompressorene modifisert og delvis skiftet ut.

På alle tre plattformene er boreutstyret blitt skiftet ut (på A skjedde dette før senfaseprosjektet), med i hovedsak ny heiseanordning, nytt rotasjonssystem, ny rørhåndteringsmaskin og boreslammodul.

Plattformene ble i sin tid konstruert med en begrenset levetid for mye av utstyret om bord. Siden Statfjord Senfase vil forlenge plattformenes (Statfjord B og Statfjord C) driftstid fram til 2016/17, ble deler av produksjonen modernisert med blant annet nytt utstyr. (OBS! Artikkelen er skrevet i 2010. I ettertid har flere levetidsforlengelser blitt godkjent på Statfjord, og de gjeldende planene (pr. januar 2020) er produksjon fra Statfjord A til 2027 og fra Statfjord B og C forbi 2035.)

Nytt gassrør

All gass som produseres på Statfjord, gikk fra 2007 gjennom en ny rørledning fra Statfjord B, Tampen Link, via NLGP og FLAGS rørledningen til St Fergus. Lenger levetid på Statfjordfeltet får også positive konsekvenser for satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna som kan holdes i produksjon lenger.

Milepæler i prosjekt Statfjord Senfase:

Godkjenning av planer 2005
Start av offshore installasjon 2005
Installasjon av gassløft 2006
Stopp i vann- og gassinjeksjon 2007
Start av gasseksport 2007
Start av lavtrykks gassproduksjon fra Statfjord B 2009
Start av lavtrykks gassproduksjon fra Statfjord C 2010
Implementering av ESP 2012

Kilder:
Konsekvensutredning Statfjord Senfase – 2004-11
Turning a North Sea Oil Giant into a Gas Field – Depressurization of the Statfjord Field.
R. Boge, SPE, S.K.Lien, A.Gjesdal, and A.G.Hansen, SPE, Statoil. (SPE 96403 2005)
One project, four layers, one common interface. Bjørn Rosland, Lead planner, Statoil – 2005
SFLL Topside modifikasjoner SFA, Vetco – 2006
Statfjord – challenges and opportulities by converting from oil field to gas field. Egil Stangeland, Lead Reservoir Engineer, Statoil
Statfjord Late Life – A new spring for Statfjord – Statoil 2009
Statfjord Late Life (SFLL) – Status september 2011. Martin Tengström, Statoil