Statfjord satelitter

Harald Tønnesen og Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum

Statfjord satellitter er en samlebetegnelse på tre ulike reservoarer som har hatt hver sin utbyggingsløsning. Statfjord Øst og Nord ble bygget som ett prosjekt, mens Nordflanken betraktes som en del av Statfjord hovedlisens. Det siste reservoaret er Sygna som omfattes av de samme lisensene som Statfjord Øst. Totalt bidrar satelittfeltene med omtrent 15 prosent økning i reserver.

— Illustrasjon over Statfjord C med tilhørende satelitter. Illustrasjon: Statoil

Statfjord Øst

Statfjord Øst er et oljefelt som ligger omtrent syv kilometer nordøst for Statfjordfeltet. Statfjord Øst ble påvist av boreriggen Norskald i 1976 på blokk 33/9. Lisensgruppe 037 med Statoil som operatør erklærte feltet drivverdig i februar 1988.

I 1985 ble det boret en brønn i blokk 34/7 som påviste en forbindelse mellom de to blokkene (33/9 og 34/7). Lisensgruppe 089 med Saga som operatør erklærte feltet drivverdig i juni 1989. Feltet ble godkjent utbygget i 1990 og produksjonen startet den 24. september 1994.

Reservoar og utvinningsstrategi

Reservoaret som inneholder 231,4 millioner fat olje, 3,9 milliarder Sm³ gass og 2,1 millioner tonn NGL utvinnbare reserver på Statfjord Øst, er bygget opp av sandsten av mellomjura alder. Feltet produserer med trykkstøtte fra vanninjeksjon. I 2006 ble det boret en langtrekkende produksjonsbrønn fra Statfjord C for å akselerere utvinningen.

Utbyggingsløsning

Feltet er bygd ut på 150-190 meters havdyp med to brønnrammer for oljeproduksjon som er koblet til Statfjord C og en brønnramme som brukes til vanninjeksjon. Brønnrammen har fire brønnslisser. Brønnstrømmen går i to rørledninger til Statfjord C, der den blir behandlet, lagret og transportert videre. Statfjord Nord og Øst og Sygna nytter felles prosessutstyr på Statfjord C.

Statfjord Nord

Reservoar og utvinningsstrategi
Reservoaret som inneholder 247,8 millioner fat olje, 2,1 milliarder Sm³ gass og 1,1 millioner tonn NGL på Statfjord Nord, består av sandsten av jura alder. Feltet produserer med trykkstøtte fra vanninjeksjon.

Utbyggingsløsning
Tidligevalueringer gjort i 1977 og 1978 konkluderte med at havbunnsinstallasjoner ville være en attraktiv utbyggingsmåte. Studier gjennomført i perioden fram til 1987 konkluderte med at Nord-utbyggingen måtte sees i sammenheng med utbyggingen av Statfjord Øst.

Feltet er bygd ut på 250-290 meters havdyp med tre brønnrammer. To av brønnrammene, Statfjord Nord D og Statfjord Nord E er for produksjon, og Statfjord Nord F er for vanninjeksjon. En brønnslisse er benyttet til en vanninjeksjonsbrønn for Sygnafeltet. Brønnstrømmen går i to 10 tommers rørledninger til Statfjord C, der den blir prosessert, lagret og transportert videre. Statfjord Nord, Sygna og Statfjord Øst nytter felles prosessutstyr på Statfjord C. Alle installasjoner er på havbunnen og blir fjernstyrt fra Statfjord C.

Sygna

Oljefeltet Sygna ligger 22 kilometer nord for Statfjord. Feltet ble funnet i 1996 og godkjent utbygget i 1999. Produksjonen startet den 1. august 2000.

Reservoar og utvinningsstrategi
Reservoaret som inneholder 67,3 millioner fat olje på Sygna, er bygget opp av sandsten av mellomjura alder. Feltet produserer med vanninjeksjon fra Statfjord Nord. Produksjonen er ventet å vare frem til 2014.

Utbyggingsløsning
Feltet er bygget ut på 300 meters havdyp med en havbunnsramme, Sygna N, med fire brønnslisser som er koplet til Statfjord C. Det er boret tre produksjonsbrønner på Sygna. Det ble i 1999 gjennomført en oppgradering av vanninjeksjonskapasiteten til Statfjord Nord-området for å kunne forsyne Sygna med injeksjonsvann. Vanninjeksjon for trykkstøtte til utvinningen blir utført gjennom en injeksjonsbrønn fra Statfjord Nord. Brønnstrømmen går i en rørledning til Statfjord C der den blir prosessert, lagret og transportert videre. Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna nytter felles prosessutstyr på Statfjord C.