På vei til jobb
Klargjøringen til slepet hadde startet allerede ved påsketider. Blant annet måtte 1500 tonn stålstillas og annet utstyr fjernes fra byggverket, og i de siste timene var aktiviteten hektisk. Alle fortøyninger måtte kuttes, slepebåtene gjøres fast og som siste post skulle Skipskontrollen utføre en inspeksjon.
Utslepet av det som til da var verdens største plattform, skapte en enorm interesse. Reportere fra norsk og internasjonal presse hang over slepet i helikoptre. Det var to filmteam som foreviget prosessen og selvfølgelig var NRK til stede. Og alle arbeidet under drømmeforhold – sol, blå himmel og vindstille.
Norwegian Contractors Marine Operations Dept. under ledelse av kaptein Kjell Werenskiold var ansvarlig for slepet. Om bord på Statfjord A var det kaptein Knut Gaarder som styrte. Til sammen var det 50 mann om bord på plattformen, alle med sin bestemte oppgave. Det var folk fra NC og Mobil, meteorologer, representanter fra Oljedirektoratet, forsikringsselskapet og Veritas. I tillegg radiomann, catering- og medisinsk personell, landmålere, helikopterflyger og så videre.
Slepetrossene var festet nede på betongcellene. Så lenge slepet foregikk innaskjærs var ikke trossene på mer enn 130 meter. Dette krevde bruk av ”kontrawire” opp til plattformdekket for å kunne regulere trykket på slepewiren og forhindre at slepebåtene ble trykket ned akter. Lasten stakk tross alt 117 meter dypt og bunnseksjonen hadde en bredde på 110 meter. Kolossen gled forsiktig ut fjorden. Enkelte steder hadde ikke plattformen mer enn ti meter klaring til havbunnen. Landmålere kunne til en hver tid gi tilbakemelding på den nøyaktige posisjon. Sjøbunnen utenfor Sletta var vanskelig å beregne, men både ekkolodd og sonarer var om bord.
Sleperuten var på 188 nautiske mil eller 350 km totalt. På den første distansen ut fjorden hjalp åtte av verdens sterkeste slepebåter til, fem forut og tre styrebåter akterut – til sammen nesten 80.000 hestekrefter. Etter nesten ett døgn hadde plattformen rundet Sletta og satt fart over åpent hav. De tre slepebåtene akter fikk fri og kun fem slepebåter fortsatte. Trossen ble økt til 1100 meter og farten satt opp til 2 knop. Den siste delen av turen over åpent hav tok fire døgn. Som en ekstra sikkerhet opererte de to redningskrysserne «Skomvær II» og «Sjøfareren» som vaktbåter. Også forsyningsskipene «Active King» og «Active Rey» fulgte slepet helt fram.
Plattformen kom fram til bestemmelsesstedet 8. mai, og traff sjøbunnen klokken 15:23. Kolossen ble plassert 10 meter fra sin forutbestemte posisjon. Plattformen ble senket ved å ta inn ballast. Slepebåtene ble plassert i stjerneform og sørget for at installasjonen ble jevnt balansert. Da den traff havbunnen, skar stålskjørtet seg fire til fem meter ned i bunnen og arbeidet med å fylle pukk mellom betongcellene og sjøbunnen kunne starte. Betong som «Activ King» og «Activ Rey» hadde tatt med, ble sprøytet inn mellom bunnen og plattformen. Slepeutstyret ble demontert og sendt i land og boring av tre piezometerhull som skulle måle poretrykket i havbunnen startet. Det ble til sammen boret to hull i skaft en og ett hull i skaft tre.
Åtte dager senere overlot NC plattformen til Mobil og arbeidet med ferdigstillelse av plattformen kunne starte.
Litteratur:
Sunnhordaland. 4. mai 1977. Statfjord A i Nordsjøen.
Norges Handels og Sjøfarts Tidende. 3. mars 1977. Statfjord A slepes ut 3. mai.
Status, 6. mai 1977. Statfjord A plattformen under uttauing.
Status, 26. mai 1977. Statfjord A på plass.
Mobil Explorer, mai 1977.