Fjernsyn til Statfjord
Mulighetene hadde vært tilstede tidligere, men da var all nedtaking ulovlig. Etter stort press ga myndighetene etter, ikke først og fremst for oljearbeidernes skyld, men for å gi mulighet for fjernsynsoverføringer via satellitt til Svalbard. Det ble sett på som politisk og strategisk viktig, men kostnadene med utbygging av systemet var store. Løsningen kom gjennom at oljeindustrien bidro til satellittoverføring til Svalbard, mot å få lov til å ta ned bildene også på plattformene på sokkelen. Avtalen mellom operatørselskapene og kulturdepartementet ble undertegnet 29. mars 1985. En antenne med en diameter på fire meter ble satt opp i toppen av det nye kommunikasjonstårnet på Statfjord B. I tillegg ble det satt opp en «lokal TV-sender» som videresendte det mottatte signalet fra satellitten. Senderen dekket Statfjord, Gullfaks og Murchison.
Fjernsynet erstattet dermed kinoen på de fleste plattformer, som fram til da hadde vært den viktigste adspredelsen for offshoreansatte. Filmer hadde vært vist til faste tider, tilpasset skiftene. «Alle» samlet seg i kinosalen, hadde sosialt samhold, diskuterte og kommenterte filmene. Kinoen ble i første omgang erstattet av TV-rom før det ble installert TV på alle lugarer. Fellesopplevelsen ble dermed borte eller i det minste endret. Det var ikke bare norsk fjernsyn en fikk tilgang til, men et mangfold fra hele verden. Det var ikke lenger en film eller et program som felles kunne diskuteres, likes eller mislikes. Men fortsatt vises store sportsbegivenheter og fotballkamper i fellesrommene.
Kilder:
Lavik, Håkon. Statfjord Nordsjøens største oljefelt. Stavanger 1997: 159-160.
MENI Fokus april 1985. TV satellittoverføring til Nordsjøen.