Evakueringsstrømpe

Alle plattformer var pålagt å ha alternative evakueringsmuligheter. På Statfjord skulle en eventuell evakuering skje med helikopter, flotell eller livbåter i den rekkefølgen. Var alle disse utilgjengelige, var – før redningsstrømpen kom – klatretau siste utvei. Det var forbundet med en viss risiko å evakuere via tau kledd i en stor overlevelsesdrakt.

Da flotellet til Statfjord B skulle fjernes ble Statoil/Mobil pålagt å finne ny evakueringsmulighet og Selantic strømpen ble svaret på pålegget. Flere løsninger ble utforsket og testet, blant annet en gondolbane fra plattform til beredskapsfartøy, som viste seg ikke å fungere. Men hos firmaet Selantic i Sogn og Fjordane hadde oppfinner Svein Nortvedt kommet opp med et helt nytt konsept – en strømpe av snorer av moderne kevlarfibre som var brannsikre, myke og smidige. Det var en ny og sikrere siste utvei hvis ulykken rammet. Statoil så potensiale i oppfinnelsen og gikk inn med økonomisk støtte til videreutvikling.

Første utgave hadde ikke sperrer, men var en slags evakueringssklie, en stram strømpe uten sperrer. Den ble utprøvd fra bybroen i stavanger hvor en kraftig mann og en liten, slank dame var forsøkskaniner. Mannen hang fast og måtte jobbe for å komme ned, mens damen rutsjet rett igjennom og i sjøen. Det var aldri farlig, men redningsstrømpen måtte forbedres.

Svaret ble et langt rør av tau knyttet i notverk, spent ut med ringer av galvanisert stål godt dekket med tau, med vel en meters mellomrom. Inne i strømpen var det mellom hver ring knyttet et notstykke på skrå som virket som et sklibrett for dem som skulle ned. I enden på hvert sklibrett var det festet en spiralfjør som holdt nettet utspent i stålringen. Mannskapet sto på toppen og hoppet ned i strømpen og sklei ned sklibrettet, vrei kroppen forbi fjøren og fallt ned på neste brett i en ren slalåmteknikk.

Når strømpen ikke skulle brukes lå den sammenfoldet i en kontainer som stakk ut over kanten på plattformen. Offshore var det en sammenfoldet gummiflåte nederst som ble automatisk blåst opp når den traff vannet.

Den største fordelen med evakueringsstrømpen var at den kunne brukes av alle, uansett kroppsbygging, trening eller instruksjon.

Kilder:
Statoilmagasinet 86:4 En strømpe for sikkerhet.
Norsk Oljerevy 1988
Muntlig beretning fra Oddbjørg V. Greiner, tidligere plattformsjef Statfjord
Intervju med Geir Pettersen, tidligere plattformsjef.