Kranlekter løfter

av Trude Meland, Norsk Oljemuseum

Statfjord A sto støtt på feltet sommeren 1977, men 32 store moduler skulle løftes om bord før høststormene satte inn. Til det trengtes det kranfartøy. Brown & Root, som hadde ansvaret for utrustning og hook-up offshore, hyret inn sitt eget kranfartøy Atlas, til å gjøre jobben.

— Sea Troll løfter på Statfjord A. Foto: Odd Noreger/Norsk Oljemuseum

Løfteprogrammet kom i gang i juni, men det viste seg at Atlas som var bygd som lekter, ikke var egnet for forholdene i Nordsjøen. Fartøyet kom fra Mexicogulfen og kunne bare operere i roligere farvann enn i Nordsjøen. Selv midt på sommeren, med det fineste været, ble det ikke løftet en eneste modul.[REMOVE]Fotnote: Lavik, Håkon. Statfjord. Nordsjøens største oljefelt . Stavanger 1997: 30.

Statoil, som største eier i Statfjordfeltet, begynte å bli utålmodige og presset Brown & Root til å øke framdriften ved å hyre inn Sea Troll – et nybygd norsk kranfartøy. Sea Troll var et skip og var mye bedre egnet for oppdrag i nordsjøværet. Men Brown & Root var ikke begeistret for å bli påtvunget et nytt løftefartøy og brukte Sea Troll minst mulig den første tiden.

I slutten av august var flere sentrale moduler, som flammetårn og borerigg, enda ikke kommet om bord, og løftene måtte utsettes til våren neste år.

I tillegg til å løfte skulle Atlas huse 200 mann, men lekterens sjøudyktighet gjorde det problematisk med helikoptertransport av mannskap til og fra Statfjord. I september 1977 forlot løftefartøyet Nordsjøen for godt.[REMOVE]Fotnote: Godø, Helge. Plattformbygging til havs. Stavanger 1980: 63.

Les mer: Statfjord A – Oppkobling og ferdigstilling