22. november 201931. januar 2020 av Kristin Øye Gjerde

Brownaker etablert

av Trude Meland, Norsk Oljemuseum

Brownaker ble opprettet som et joint venture mellom det amerikanske entreprenørselskapet Brown & Root og norske Aker. Det innebar at selskapene kontrollerte foretaket sammen og de skjøt inn like store midler og de delte kostnadene og fortjenesten likt mellom seg. Avtalen var ikke tenkt som et varig samarbeid, men var inngått for det unike prosjekt ferdigstillelse av Statfjord A.

— Personer fra BrownAker avbildet på Statfjord A. Foto: Odd Noreger/Norsk Oljemuseum

Akergruppen hadde ikke vært fornøyd med at kontrakten på arbeidet offshore gikk til Brown & Root NV og følte seg forbigått. De hevdet at et norsk selskap ville passe bedre til norske forhold av hensyn til arbeidsdeling, planlegging og skikk og bruk på arbeidsmarkedet. De framhevet videre at Brown & Root riktignok hadde stor erfaring med denne type jobber, men de hadde lite forståelse for norsk arbeidsliv og fagforeninger. I tillegg hadde Aker erfaring med dette plattformdekket og mente å ha nok kompetanse på offshorearbeider etter byggingen av Beryl A.

Akergruppen la press på både myndighetene og Statoil, som var største eier i Statfjordlisensen, for å få gjennomslag for et større norsk engasjement i utbyggingen. Det ledet til diskusjoner mellom Akergruppen og Brown & Root utover høsten 1976 og opprettelse av et eventuelt joint venture og i januar 1977 ble Brownaker Offshore AS etablert i Stavanger.[REMOVE]Fotnote: Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel: rapport fra styringsgruppen oppnevnt ved kongelig resolusjon av 16. mars 1979: rapporten avgitt til Olje- og energidepartementet 29. april 1980:184. Våren 1977 ble forhandlingene om selskapet skulle overta kontrakten fra Brown & Root NV innledet.

Det tok tid før Brownaker fikk overdradd kontrakten. Den 22. juli 1977 sendte Mobil en ferdig kontrakt over for signering til Brownaker. Kontrakten var identisk med den Brown & Root NV hadde hatt. Henvendelsen ble besvart med et motsvar fra Brownaker som ønsket et større ansvarsområde enn forutsatt i den opprinnelige kontrakten. Først i april 1978 ble kontrakten undertegnet, nesten ett år etter at arbeidet på Statfjord A offshore hadde startet.

Brownaker hadde til tider opp til 1000 mann i sving samtidig med installasjonsarbeid ute på Statfjord A. På grunn av rotasjons- og skiftordningene trengtes det 2,5 mann for hver stilling, så det totale antallet offshorearbeidere sysselsatt av Brownaker var 2500.[REMOVE]Fotnote: Ibid.. Ifølge kontrakten skulle halvparten komme fra Akersystemet og halvparten fra Brown & Root.

Få var ansatt direkte hos Brownaker. Arbeiderne i Brownaker kom fra datterselskap eller underleverandører til Brown & Root eller bedrifter i Akergruppen. De som kom fra Aker hadde sitt ansettelsesforhold i sin respektive Akerbedrift, som Aker Verdal, Tangen verft, Aker Mekaniske verksted i Oslo og så videre, og ble leid ut til Brownaker. Hver bedrift hadde en kvoteavtale om hvor mange fagarbeidere av forskjellig slag de til en hver tid skulle forsyne Brownaker med. Bedriftene klarte ikke alltid å fylle opp kvotene ved hjelp av egen arbeidsstokk, og ble nødt til å sende arbeidere de selv hadde leid inn. Hvis akerbedriftene ikke klarte å skaffe nok folk, dekket Brownaker selv opp ved å leie arbeidskraft fra småfirma rundt om i Norge.

Les mer: Brown & Root + Aker = Brownaker